En dag med masse rart.

I helgen var eg med Mami-chan og familien hennes på sportsdag som nabolaget dies hadde arrangert. (Et nabolag består av 3-4 gater som har gått sammen. De har og en sjef for nabolaget). Jeg møtte opp heme hos Mami-chan og så syklet vi til en skole i nærheten hvor det hele skulle være. Det var et kjempe opplegg. Vi var rundt 100-150 mennesker og alle var like engasjerte. (Foresten... Mami-chan og søsteren e 2 av barna i engelsk klassen min).

Det ble holdt ulike konkuranser som tautrekking, et japansk ballspill (2 lag, hver sin kurv, og det laget som fikk flest baller opp i sin kurv vant), stafett og en slags løpekonkuranse hvor du løp først over halve banen, skulle fange en snopepose med munnen og så løpe resten av banen og inn i mål. En annen arti konkuranse var sko-sparke konkuransen. Kem greide å spenne av seg skoen lengst mulig vekk?! I hver konkuranse var det først de minste som skulle prøve og så de eldre (foreldre og sånt). Yngste som deltok var bare 3-4 år gammel og eldste sikkert rundt 50. Vi var 4 lag tilsammen: Grønn, rød, gul og blått. Eg var på rødt lag. Ofte måtte to og to lag gå sammen.

Med min konkuranselysst tenkte eg at dette kom til å bli peace of cake, men den gang ei! Mitt lag lå som regel på tredjeplass. Noe som vil si nest sisteplass. Kjente eg var ikke helt fornøyd, men hadde det altfor gøyt med alt som skjedde rundt oss i tillegg at sånnt ble fort glemt. Var jo tross alt for barna at dette var arrangert. Bar en superduper bonus for oss voksne at vi og fikk være med. (Familiedag... så skulle jo egentli bare mangle at vi og deltok). Eg fikk være med, tiltross for at eg ikke tilhørte det nabolaget, fordi sjefen for nabolaget har utnevnt meg til "spiecial member of naborhood". Mami-chan's mor ville at eg skulle få oppleve Japan sånn som Japan virkeli e og ikke bare turist attraksjonene. Også på grunn av dette er eg innvitert til å være med når nabolaget arrangerer "riskake" festival eller noe sånt. Husker ikke helt ka det het og sånt. Og takket være denne familien har eg blitt innvitert med på å spise lunsj på skolen til barna neste uke, sånn for å oppleve skolen i Japan og. Det skal være sånn foreldre dag då, og faren kunne ikke komme, så de spurte meg.

Men tilbake til denne sportsdagen... Til lunsj fikk vi yaki-soba og grillet biffstykker. Var den beste lunsjen eg har smakt på lenge. Absolutt å annbefale! Etter lunsj var det selvfølgeli premie utdeling, og fikk en svær pakke med japansk te. (Den kommer hem i posten til deg mamma).

Sportsdagen fortsatte utover med kanon-ball etter lunsjen, men familien eg var med skulle videre for å få med seg en festival som ble hodt borte på sumiyoshi shrine, så vi syklet likegodt bort der. Det var sikkert 500 folk der om ikke endå mer og aktivitetene (boder) var mange. Minnet på en måte om 17.mai i Bergen. Når hver enkelt skole holder sin lille ekstra feiring med aktiviteter og premier for barna. Uheldigvis når vi kom holdt det meste på å stenge, så vi fikk ikke med oss så mye. Vi kjøpte bingo-brett som vi skulle delta med helt på slutten (bingo her kan assosieres med loddtrekningsbøker som vi bruker i Norge). Eg deltok også på fiskefanging. Man får utdelt et slags forstørrelsesglass, men istedet for å ha glass i det, er glasset byttet ut med et stykke papir. Med dette papir-greiene skal du prøve å fange fisken opp i din egen balje. Så mange fisker du får tak i før papiret går i stykker, så mange fisker får du. Eg fikk tak i 1, men de synes så synd på meg at de fanget 6 stykker til for meg med håv. Litt fjusk kanksje, men eg fanget ihvertfall den ene selv. hehe... Når det gjaldt bingoen ble den spilt på vanlig vis. Til alle premiene e vekke. Det vil si at alle har sjangs til å få bingo en eller annen gang. Eg vant en pakke med kaffe. (Den kommer til deg mormor i posten). Av en eller annen grunn så vinner eg bare drikkelige premier. Nao-chan (Mami-chans søster) Vant en hel eske full av dessert kjekser og det var masse annet og ville og. e sikker på at ihvertfall 200 stykker vant noe. Den aller først som vant, fikk en sykkel. På festival hadde de selvfølgelig en ballong mann. Han lagde de rareste og kuleste figurer og hatter. Snoopy, høye blomster hatter, sverd og diverse mer. bare fantasien som satte grenser.

Vi besøkte også andre deler av tempelet (Shrine) og var så heldi å få med oss et shintoistisk bryllup. Bruden var kjempe fin, men så utroli gammel ut. Dette pga måten hun var sminket på. Var veldi spesielt og se kordan de utførte sermonien og alt som tilhørte. Bruden var kledd i hvit med en høy hatt. Vanligvis rett etter sermonien skifter bruden inn i noe mer fargerikt, som visstnok viser at no er hun gift. Hun blir liksom enda penere med alle fargene. Mens eg sto å så på at alle tok bilder av paret, kom noen av de eldre i følge bort til meg. De begynte å dra meg i armen og signalisere at eg måtte komme med de. Ble veldi forvirret, så var greit når Mami-chan sin mor kom bort og oversatte til engelsk. Det viste seg at de svært gjerne ønsket at eg skulle ta bilde med paret. Synes dette var veldi rart!! men de ville liksom ikke ta et nei for et nei heller. Selvom de ble fortalt at eg var kristen og ikke shintoistisk. Det endte med at eg tok bilde med de. De stilte i kjempe fine kler, ganske like i fargene, mens eg sto der i svart bokse, knall rosa topp og lyse blå sko. Må ha sett ut som en levende diskokule der eg sto.

Som en perfekt avsluttning på dagen, besøkte vi bestemoren til Mami-chan også. Hun bor et gammelt japansk hus. Sånn tradisjonelt. var utrolig stilig. Husene ser veldi primitive ut, men når du kommer inn finner man fort ut at det finnes både tv, faksmaskin og luksus toalett. Har funnet ut foresten at det hadde ikke gjort meg noe å ha sånn stil på huset mitt engang. Det var ganske sjarmerenes egentli. Huset var formet som en L og hadde en liten hage meg fisker oppi. eg slapp mine uti der og. Ene delen av huset, den som ledet til badet og toalettet, var utenfor huset, så selvom huset var sammenhengende måtte man ut av døren i huset og på terrassen (ene siden av L'en) for å komme til doen og det.

Huset var beskyttet av Buddha, så det var et slags buddistisk alter inne i huset som bestemoren brukte. De fleste gamle hus er oftet buddistisk eller shintoistiske.

6 års jubileum!

I dag den 27 oktober er det 6 års jubileum til koret. Det er nemli 6 år siden koret ble startet og det e 2 av medlemmene som har vært med siden begynnelsen. Som en del av feiringen dro vi, etter en svært kort øvelse, ut for å spise og kose og å feire slik man feire bør. Turen endte på Royal Host som ligger ikke så langt fra Tezukayama kirke hvor vi spiste kjempe go mat og selvfølgeli is og annet godt til dessert. En super feiring for et supert kor!

Halloween

Etter tre dager fulle med engelsk undervisning i strekk, korte netter pga skype, og lite søvn, merker eg at eg blir sliten på slutten av hver uke. Og det var sånn denne gangen og. Heldigvis hadde eg ingen planer etter siste undervisnings time på fredagen, så så for meg en tidli kveld med go natt søvn. Det forble med den tanken. Rett før timen skulle begynne kl.3, ringte telefonen min. Valgte å ikke ta den siden "elevene" (velger å si det sånn siden de er ganske mye eldre enn meg) begynnte å komme. Ringte istede tilbake når timen var over, ca halv 5. Og her kommer grunnen til at det ble nok en sen kveld på meg. Det var Noriko-san som hadde ringt. Hun er et av medlemmene i Tezukayama kirke. Hun skulle ha et lite halloween party for barna sine og spurte om eg ville komme. Ikke fordi eg var så liten at det gjorde noe, men alle tinge e kjekke å få oppleve! Vel.... Som sagt, eg fikk invitasjonen halv 5 og det begynnte kl.5. Eg kastet meg på sykkelen, syklet fullfart hem, skiftet klær og raste av gårde igjen. Alt skjedde i hu og hast. Dette kunne eg jo ikke gå glipp av! HeHe. Det var 9 unger totalt. De var kledd ut som prinsesse, skrik, engel, spiderman og mye mer. Eg hadde ikke noe særlig til kostymet ettersom eg, som sagt, hadde fått invitasjonen bare en halvtime før det startet. Men eg fant frem Mr.Wolf masken som eg hadde lagd til en av lekene vi hadde i kids english, så no var eg og klar. Vi gikk rundt til noen få hus i nabolaget (litt fjusk, men de var planlagt på forhånd :-P), og ungene fylte opp posene sine med allslags snop og kjeks. De var helt i hundre og det var kjempe kjekt. Etterpå gikk vi inn til Noriko-san og fortsatte den lille festen med kake/snope spising, bingo (hvor alle vant tilslutt), ballong volleyball, (som endte med et hærli kaos hvor alle ungene løp rundt og kastet på 3 ballonger midt på gulvet. Reglene ble nemlig fort avskaffet) og gjemsel i mørket.

Noriko-san sitt hus er nemlig veldi stort. 4 etasjer med dansesal i øverste. Denne blir leid ut til profesjonelle dansere og det holdes dansestevner der med jevne mellomrom. I tillegg er det heis i huset og (selve huset er smalt, men høyt og langt). Besøket holdt til i dansesalen, så vi hadde masse plass til å boltre oss på. Latteren satt løst hos alle og ingen ønsket å gå når det var over. 2 dansere som skulle bruke salen til å øve i, kom på slutten og hjalp til med å rydde opp. De danser sportsdans med hoved vekt på tango og vals, men de kunne danse alle de andre typene og, så når de satte på swingmusikk spratt alle ungene ut på golvet og begynnte å hoppe opp og ned og danse. Eg og fikk prøve, men eg danset med han proffe danseren. Det var kjempe kjekt, for han var utroli flink og lærte meg ett par nye triks. hehe. Han ble faktisk litt imponert over det lille eg kunne fra før (*litt stolt*), så no e eg klar for dansegulvet. ;-) Helt på slutten av dagen innviterte Noriko-san meg med ut på sen middag/kvelds med familen. Hele dagen har vært helt topp, og eg e gla det ikke ble noe tidli kveld allikevel.

"Jule" basar

Søndag 21. oktober hadde vi basar i kirken. Hadde mine tanker om kordan det kom til å bli. Vanligvis på gudstjenester og sånn, kommer rundt 20 personer, så så for meg at dette kom til å bli en sånn liten greie. Eg så og for meg at noe kunne eg endeli få mulighet til å kjøpe noen kristne ting til leiligheten min. E vant til å ha bilder, kors og andre ting hengende oppe, så har i det siste følt at leiligheten min e liksom litt tom og ufølsom. (Heldigvis kommer Straume og hjelper meg med å henge opp på mandag).

Mine tanker om basaren kunne eg ikke ha mer feil i. Både nye og gamle bygget ble brukt. Det ble solgt alt fra sitronbrød, kaker og vafler, til julepynt, kristne saker, endel klær, japanske saker og greier, bamser og masse masse mer. Og det kom kjempe masse folk innom. Tror foresten eg var den beste kunden. E så utroli gla i bamser så kjøpte like godt 3 stykker til å pynte med (Mikke, Minnie og Ole Brum) kjøpte masse jule greier og, pluss endel julegaver. hehe.... Det var jo så billig, så hvorfor ikke :-P

Midt under basaren hadde vi en slags uformell mini gudgstjeneste, hvor koret opptråde for første gang (etter at eg overtok som leder). De var kjempe flinke og det var utrolig arti! Prekenen ble hold i form av bilder og et slags "skuespill". Var kjempe morsomt og passet kjempe bra for alle aldre som var til stedet. Historien som ble fortalt var om "the lost sheep".

Hele opplegget med basaren og alt som fulgte med fikk meg til å tenke på julebasaren vi har i kirken min hjemme i Bergen hvert år (Åsana menighet). Stemmningen blant alle som kom, musikken i bakgrunnen, koret som opptrådte osv... Har hatt hjemlengsel før, men ikke på denne måten. Innså at eg savnet menigheten min, alle folkene der, juleforberedelsene og mye mer. Gleder meg litt til å få oppleve alt det igjen neste år, selvom eg stortrives her!

Ninja

Var å besøkte byen Iga Ueno (forkortet til Iga) med Hisako-san her hin dagen. Det spesielle med dette stede e at før i tiden holdt en av Japans beste ninjutsu-skoler til her. Til sammen i Japan fantes det vel ca 200 ninjutsu opplærings skoler, og Iga sin var blant de 2 beste. Først tenkte eg at at Ninjaer er sånne folk som hopper rundt i svarte klær, stjal hemmelige dokumenter under krigen og på andre oppdrag, og dreper med en gang de har muligheten ved å utføre kjempe stilige triks. Vel bare halvpartene av dette e sant. Istedet for svarte klær, hadde de mørke blå fargete klær som lignet på en arbeiders klær. På denne måten kunne de lett forkle seg som en arbeider og i nattemørket vises ikke en blå drakt like tydeli som helt svarte. (nattemørket e nemli ikke helt svart, så svarte klær vil synes til en hvis grad), Det er rikti at de stjal hemmelige dokumenter og skrifter, men de drepte ikke hvis de kunne unngå det. Ninjaer er trent til å ikke drepe, men å skade! Det så man ut i fra hvordan huset dies var bygget på og. Masse hemmelige rom, ganger og dører som ledet ut og vekk fra huset. De hadde og masse hemmelige steder til å gjemme skrifter og andre ting som de hadde. (Oi, så mye eg har lært egentlig :P)

Det var og fremvisning av forskjellige teknikker som Ninjaene brukte, både innenfør slåsstenkikker med våpen (de berømte kaste stjernene) og andre snike tenknikker. (Fikk prøve å kaste sånne stjerene etter fremvisningen).Foresten... visste du at det fantes kvinnelige ninjaer? jepp.. det e helt sant. I mange tilfeller ble de plassert på steder som andre ninjaer hadde som oppdrag, og så når de kom ble de sluppet stille inn sånn at ingen skulle oppdage noe innbrudd eller noe sånt.

Fikk og prøve å kle oss ut som ninjaer. Tror egentlig det bare var for de små, men de hadde noen voksne antrekk for foreldre som ville kle seg ut sammen med barna sine. Og så liten som eg e, så måtte jo eg og prøve. Tok en evighet (!) for meg og Hisako-san å få på oss alt skikkelig. Syns synd på de ordentlige ninjaene som måtte styre med alt det hver dag. Vi så kanskje litt små rare der vi hoppet rundt inne på museet i ninjaklær, og vi så mange som trakk på smilebåndet. Bilder hørte sevfølgelig med. Må jo vise dokkar der heme at no har eg og vært ninja. Kanskje ikke sånn flink ninja, men allikevel NinjaMie.

PS: Ninjaer har VELDI liten fot. Dette var den største størrelsen som eg kunne låne.

Det artige med hele byen var at det var hengt opp ninja figurer over alt. På togstasjonen, ved museet, ved ninjahuset, i hadlegater osv... over alt. Til og med inni Iga Ueno Castle.

Iga Ueno Castle e mitt fremtidige drømmehus, bortsett fra et sånn ninja hus med masse hemmelige ting i seg. Det var kjempe stor og fint. Hadde 3-4 etasjer med en fantastisk utsikt, masse fine utskjæringer og like fint utenpå som inni. Det e no blitt omgjort til et museum. Det første som møtte oss når vi kom inn (etter å ha gått masse steintrapper opp til inngangen... *pust og pes*) var denne figuren:


Ikke helt sikker på ka den gjorde der, mfor alt sto på jappansk der, men den har sikkert en slags symbolsk verdi. Andre ting som var utstilt i Iga castle var endel bilder av andre slott rundt omkring i Japan, endel skriftbilder og mange rustninger som de som har bodd der opp gjennom årene.

Hvis du greier å se det, så legg merke til at samtlige av rustningene har bart festet på.

Ville ikke likt å treffe på disse folkene ute på gata nei...!

Osaka Sky Tower

Osaka Sky Tower er den syvende høyeste byggningen i Osaka og er 173 meter høyt og har 42 etasjer. Det ble bygget i 1988 og skulle egentli bestå av 4 byggninger som ble festet sammen på toppen av "The Floating Garden Observatory". Av forskjellige årsaker endte det opp med kun 2 byggninger festet sammen. I kjelleren av Byggningen er det rekonstruert en mini japansk by, slik den så ut for 50 år siden, med masse forskjellige retauranter om mye mer.

Eg har besøkt denne byggningen 2 ganger allerede og synser utsikten e like fantastisk hver gang. Første gang eg var der, var med Ruth Kari, Knut Ola, Paul, Ivan og Rut Terese.Vi kom opp der etter at det var blitt mørkt. Det var en helt klar kveld og man kunne se kjempe langt. Fjellene i Kobe, utsikten mot Tezukayama og mye mye mer. I tillegg med lysene fra hele byen var det helt fantastisk. Vet kor meg og Jan Tore og Hege skal når de kommer på besøk!

Den andre gangen eg var der var igjen med Rut Terese og Ivan, men denne gangen hadde vi med oss en kjempe koseli dame fra Norge som het Inger Marie. Hun var på en lege convention og er i tellegg medlem av NMS. Det var slik hun/vi kom i kontakt med hverandre og hun var med oss i kirken på søndag og vi fikk komme på kaffe på hotellet hennes litt senere i uken. Hotellet hun bodde på lå rett ved siden av sky tower.

Denne gangen var vi så heldi å få med oss solnedgangen og overgangen mellom lyst og mørkt. Vi hadde like god utsikt som det var første gangen eg var der. Men det med solnedgangen gjorde det hele ekstra spesiel. Hele himmelen var farget og det hele var over på noen minutter.
Etter å ha fått med oss utsikten gikk vi på restaurant og senere avsluttet dagen med kaffe og bolle på hotellet, men vi så på utsikten derifra.

China town??

Det e vel kjent at de fleste store byer har en ekstra "town", og de fleste kjenner denne som China town. Det er her man kan få sett og kjøpt eksotiske asiatiske matvarer og gjenstander.
Her i Osaka hvor jeg bor, kan man selvfølgelig ikke være dårligere enn andre store byer, og for i tillegg prøve å overgå, har man vært ekstra oppfinnsom. Ikke bare har de China town (det ville vært for kjedeli ettersom Kina e jo ikke så langt unna), men de har skaffet American town og Europ town. Ikke at noe på disse stedene har noe særli amerikansk eller europeisk preg over seg og sine varer. Det virker som i noen tilfeller at det bare er japanere som har funnet opp sin egen meget spesielle klesstil, og kalt det for amerikansk eller noe annet. Det e ganske arti å sitte der på en kafe og se på alle de forskjellige stilene som vandrer rundt. Fikk høre at mange forbinder stedet med amerika fordi det e endel graffiti der, og litt sånn seggete stil på enkelte av klærne som blir solgt. I japan hadde man ikke tagging og slikt før de verdslige kulturene ble bandet inn i den japanske. og En av de i min engelsk klasse fortalte at når hun var liten fikk hun ikke lov å besøke stedet for å shoppe klær og annet der, for moren var bekymret for dårlig innflytelse.
Jeg for min del, synes stedet er ganske arti og besøøker gjerne flere ganger, men neste gang med kamera. ;-)

Ekte turist

No har eg bodd her i 7 uker og hele tiden skjer det noe. Denne uken har eg bare slappet og fått sett endel rundt omkring her eg bor. På tirsdag var eg med japansk klassen min på tur til Kobe. Fikk være japansk turist sammen med sikkert 40 andre japaner. Vi var nemlig bare 4 utlendiger. Og eg kan ærli si at eg følte meg som om eg var japansk og skulle oppleve Europa på en uke. Det var et hærlig organisert kaos, hvor alt skulle oppleves og alt skulle taes bilder av (og med) og alt skulle prøves. Skulle ikke tro at en tur med så lite program, skulle det skje så mye! (Hun som var "reiselederen" var sikkert 60-70 år gammel og hadde energien til en 16åring. Hun løp rundt og smilte og lo hele tiden og passet på at alle fikk oppleve alt, og var gjerne den til å kaste seg først ut i alle nye prøvelser.)

Vi besøkte Kobe wine castle og fikk omvisning der (smaksprøver inkludert for de som ønsket det), og etterpå dro vi til Kobe Fruit and Flower garden, hvor vi spiste kjempe god lunsh på restauranten som var der, fikk omvisning, besøkte uttallige giftshops, og som en avsluttning på turen før vi dro tilbake, fikk lage våre egne blomster dekorasjoner. For å gjøre bussturen tilbake litt mer spennende og arti, spilte vi bingo. Det beste var at alle fikk premier etter hvert (vi spilte til alle hadde fått bingo en gang hver. Litt fjusk kanskje, men utroli arti!).

Kobe fruit and flower garden

My Japanese teacher and I.

På kvelden etter at vi kom tilbake til Namba (hvor turen hadde startet), dro eg videre til Rokko Station hvor eg ble hentet for å dra på konsert med Lena Marie. Hun er svensk og e på turnee i Japan. Hun har en utroli stemme, og konserten gikk på både svensk, engelsk og japansk. Eneste var at hun skippet de to sangene i programmet som eg hadde gledet meg mest til, så ble litt skuffet.

Etter konserten traff eg mange andre norske misjonærer som hadde vært og hørt på. Traff blant annet Håvard og Martin (ettåringer som bor i Kobe). Det var ganske kjekt. Går en stund mellom hver gang eg ser de, siden de bor et stykke unna, men e like kjekt hver gang.