Okinawa

Okinawa er en av de sørligste øyene i Japan og ligger bare en time med fly fra Taiwan. Når eg først hørte om Okinawa så tenkte eg tropene. E jo så lett å stereotype steder man ikke har vært. Og i tillegg fikk eg vite at det var msse amerikanske militærbaser der, fra etter krigen. (Så ene basen når eg var der. Vi kjørte langs den i ett kvarter og endå så det ikke ut til at den ville ta slutt. Når eg dro til USA i november, kom eg i snakk med en som bodde på en sånn base. Hun hadde bodd der i 2 år med mannan sin. Eg spurte om hun då kunne japansk, og hun svarte at nei det trengte hun ikke lære. For man trenger liksom ikke forlate basen bortsett fra når mam skal leke turist. De har alt der inne butikke, frisør, skole, kino... E som en liten by i segselv hver enkelt base). Fant og ut at sånn eg har tenkt meg at Hawaii så ut, sånn følte at at Okinawa så ut. Vanlige Japanere er litt avlang i ansiktet, mens her var de rundere, det var blomster overalt, varmen var der (manglet bare solen, men regntiden hadde visst begynnt tidlig i år :( )I tillegg var vannet klokkeklart. For det var derfor eg dro ned der. For å dykke med Naoko-san. En venninne fra Takarazuka. Hun og vennene drar ned nesten en gang i mnd for å dykke og noen venner av de driver et dykkesenter der ("Slow Life"). Vi dro med båt en time sør-vest, og var 12 stykker på båten utenom de 3 guidene.

Første dukke var med korallrevene. Før vi gikk uti, fikk vi streng beskjed på å være forsiktig og ikke ta eller ødelegge noe. Var masse eksotiske fisker der i alle forskjellige fasonger og farger. sånne fisker man eller bare ser i akvariet, og no var de der rett foran meg. Virket neste tamme, eller trodde eg var en fisk, for de svømte rett forans meg, så nærme at vissst eg ikke hadde visst bedre, så hadde eg prøvd å tatt på de. Det var en korall "hage" like ved og å svømme over den var helt fantastisk!! . Det var en verden man ikke kunne forestille seg!

Det andre dykket var litt kjedelig. Minnet egentlig mye om Norge. Ikke mye liv på bunnenog litt sånn mørkt og trist. Fikk lov til å plukke med meg noen sjell, så det e jo litt kjekt å ha som minnet.

Det var det tredje dykket som varmest interesant. Det var et strømdykk og vi fikk vite at det var muligheter for å se skilpadder og garantert haier. Jepp.. det e helt sant. eg sa HAI. Men ikke sånn slem hai, det var sånn snill hai. Fikk desverre ikke sett skilpadden, men haien fikk eg se bare en meter fra meg. I mine briller så den ut som over 1 meter, men fikk vite etterpå at den hadde vært ca 50 cm. Grunnen til at vi bare så så få haier der no, var at det ikke var sesong for de endå, så neste gang når eg skal dykke der, lovet de masse flere :D Gleder meg allerede!

Etter at vi hadde ferdig gjort alle dykkene dro vi alle sammen ut for å spise. Ble utfordet til å smake på alt som ble bestillt, så de bestilte selvfølgelig de mest spesielle rettene. De var vant til det, men for en utlending smakte mye av det ganske spesielt og interesant for å si det på en fin måte. :p Squid, deep fried octopus, fiske egg blandet i saus, og disse rå fiskene på bilde under, var bare noe av det eg smakte på. Fiskene på bilde, lå i et akvarium når vi kom, så de var ganske ferske når de ble servert. Det sies visst at hvis de spreller litt (etter at de e død) så e det viss ekstra god fisk eller noe sånt. :p

Denne sirkelen av luftblåste guiden vår. Bruker samme metode som røykere bruker når de blåser ringer.

Ps: Ettersom eg ikke hadde kamera under vann, fikk eg ikke tatt bilder. Men venter på mail, med bilder fra Minmin-san, så de e på vei.

Spring Consert

Sang og musikk e noe eg har vokst opp med, og e en stor del av livet mitt. Med til dette hører også det å synge i kor. I tillegg til Tezukayama Gospelkor, e eg med et kor i Semboku kirke. Vi e 7 medlemmer og en dirigent, og vi synger alt fra klassisk til gospel og mye mer. Siden det er blitt vår no og nærmer seg sommer, fant vi ut at en vårkonsert ville vært koselig, så vi trykte opp "flyers" og reklamerte så godt vi kunne. Vi øvde ekstra hardt og mye og gledet oss masse til dagen skulle komme :D Ca 30 stykker kom (og var egentlig ganske greit, for då slapp det å bli så trangt om plassen). Flere av mine venner både fra Tezukayama og fra Kobe kom, så ble veldig gla for så mye støtte. Fikk gjort opptak og, men sliter litt med å legge det inn på dataen, så det får komme etterpå.

Etter konserten dro eg sammen med mine venner ut for å spise på Namba. Vi dro til sånt "spis alt du orker" yakiniku sted. Yakiniku e egentlig ganske dyrt, men ene kompisen min e engelsklærer og ene eleven hannes jobbet der, så vi fikk en god deal + VIP rom, så vi følte oss ekstra spesielle der vi satt :p Vi spiste så vi trodde i skulle trille ut derfra, og hadde en ganske arti kveld. Perfekt avsluttning på en perfekt dag!

E.S.S

E.S.S står for English Speaking Society. Det er en student klubb på Kwansai University i Takarazuka for de som er spesielt interessert i engelsk. De har rundt en 120 medlemmer, og de samles hver dag og har møter, drar på turer sammen og entrer blant annet speech konkuranser og andre konkuranser hvor de må bruke det engelske språket. Endel av ungdommene som er med i E.S.S kommer og på ungdomsmøtet i Takarazuka, og det er slik eg har blitt kjent med de :D Kjekt å kunne være med folk på min egen alder og ikke bare eldre, slik som det kan virke noen ganger. Altså... Liker veldig godt de vennene eg har fått her i Tezukayama! (selvom de er endel eldre). Har vært å truffet de på universitetet innimellom, og truffet 2 av de utenom og på fritiden. Har og hjulpet de med å rette engelskoppgaver og spillt sjakk med de. Mikalsen spiller ofte shogi med de. Ene venninnen min, Ayaka-san, driver og å dykker, så har paratet endel om de. Mail er vel den mest brukte komunikasjonsmåten, ettersom det e 1 time til der de bor.

Takashi (en kompis) fortalte for en uke siden at han begynner å skifte mening om Gud. Han sier at i det siste e det som om noe e blitt positivt forandret i han og at han tror det e Gud som gjør denne forandringen :D Ble så utrolig gla når eg hørte dette.

E utrolig godt å bare kunne henge med de, og føle at livet e litt normalt tiltross for at man flytter halve verden rundt :p.

Shigaraki

2 timer med tog. Det blir bedre og bedre plass mellom husene. Storbyen forsvinner og skogen og bondelandet tar til. Idyllisk, med sol, varme, og ikke så mye mennesker. Hadde egentlig vært et perfekt sted å kunne ha hytte, et sted å dra til, å trekke seg vekk fra hverdagen. Stedet heter Shigaraki og er velkjent for keramikk. Den ene keramikkbutikken etter den andre lå ved siden av hverandre og det var utstillt like mye utenfor butikkene som inni. Noe av det første man legger merke til er utstilligen av alle keramikkdyrene. Spesielt dene ene typen. Husker ikke hva dette dyret heter, men i følge fortellinger har det visst evnen til å skape seg om til akkurat det den har lyst til. Til og med som menneske. Det skal sies at eg oppplever Japan som et ganske reservert land når det kommer til menneske kroppen og nakenhet offentlig. Man skal ikke vise for mye og mye e tabu. Med tanke på moten enkelte av jentene bruker her borte er det egentlig litt ironoskt til tider. Uansett... Disse dyrene hadde då altså ingen hemninger når det hjalt å være rikelig utstyrt. Herreutgaven hadde fått ganske stort utsyr (helst helt ned til bakken), mens kvinneutgavene var gitt ganske store bryster, og det var på ingen måte gjort tegn på å skule noe. Med tanke på sånn eg oppleve resten av Japan, virker det som om at dette lille stedet går litt imot strømmen.

De hadde mye annet fint der og. Lunsjen tilbrakte vi på trappene ned mot en elv i solsteken, før vi så gikk å så rundt i alle butikkene. Eg kjøpte blandt annet japansk middags servise til 6 personer, sånn med masse skåler og fat til alle slags mulige ting og tang. Hadde litt problemer med å få tak i alle delene, men alt ordnet seg til slutt. Så no blir det japansk middag når eg kommer hem til Norge. Må bare lære litt foskjellig først :p

Jordskjelv

No har eg opplevd det og... Var ikke noe stort eller noe, men nok til at det begynte å klirre i hylene og eg kunne kjenne bevegelse. Et øyeblikk tenkte eg på at eg kanskje burde gå å stille meg i døren, men så var det hele over. Tok bare noen sekunder. Satt på skype med JT og klokken var ett om natten. Når det hele holdt på trodde eg først at det var eg som hallusinerte eller bare var svimmel, men siden eg var ganske klar i tankene, så gikk det opp for meg etterhvert hva det var. Gla for at JT var der i andre enden :D Rett etter det hadde gitt seg, hørte eg utrykkning med brannbilene fra brannstasjonen som ligger ikke så langt fra her eg bor. Litt spennede å ha opplevd det og, så lenge det ikke blir mer alvorlige. Gla eg var våken så sent, ellers hadde eg garantert sovet gjennom det hele :p

Ps: har fått vite at det sto om jordskjelvet i avisen i dag, og inne i Kobe hadde det visst målt 4 og her i Osaka 3 på skalaen.

Date

Eg på ene siden av jorden, og han på andre siden. Mulighet til kun å møtes 2 ganger i løpet av et år. Ikke alltid like lett å forholde seg til det hele tiden. Det e då det e greit at Gud finnes. En å snakke med som alltid e der, alltid lytter og som hjelper gjennom tunge tider. Ikke at de tunge tidene har vært så mange av dette året, i forhold til ka eg hadde forventet meg. I tillegg til Gud, finnes også skype :D En fantastisk oppfinnelse som gjør det mulig å snakke og se hverandre via internett. En time hver dag før leggetid går fort. Og det gir også mulighet for moviedates. Hadde nettopp ettårs dag med JT, og film og kos stod på programmet. Webkameraet hans ble stillt inn mot tv slik at vi begge kunne se. Eg satt i godstolen min her i Japan og han i sin i Norge. Snack på begge bordene og filmen ble startet. Vi så Oceans 12. Selvom eg ikke kunne sitte i armene hans, var det ganske kos å kunne dele opplevelsen sammen, tiltross for halve verden mellom oss. Alt e mulig dise dagene :D
Savner deg masse JT og gleder meg masse til å treffes i USA! <3

Osaka Castle

Tirsdager har på en måte blitt min opplevelse dag med venner, og denne tirsdagen gikk turen til Osaka castle. Hvis det var noen som fulgte med på VM i friidrett når det var her i Japan i 2007, så viste de Osaka castle på tven. Det e ikke orginalt, slik Himeji Castle, men bygget opp igjen i nyere tid, men det e allikevel et av Japans mest kjente slott. Det var mye sakura rundt slotte og i parken der, men uheldigvis (siden sakurablomstringen vanligvis ikke varer mer enn noen uker) så var mye av trærne begynnt å bli grønne.

Utsikten ved slottet

Altfor kort tid

Sakuratiden her i Japan varer altfor kort. Rettere sagt frem til første regnbyge. Då begynner grønne spirer å vokse blandt de fine hvite/rosa blomstene på trærne.
Som et siste forsøk på å få med seg sakurablomstringen dro eg og misjnærparet Straume til Myoken. Straume pleide i å bo i nærheten av dette stedet før de begynte å jobbe på Mukonoso. Det e et lite avsidesliggende sted litt oppe på "fjellet", og stedet har en minihversjon av "Fløibanen". Langs denne banen står sakuratrærne tett i tett og man får god utsikt over dalen og. Turen var utrolig fin, hvis man ser bortifra det at det regnet ganske mye. Det var fortsatt endel sakura igjen, selvom vi kunne se at det var begynt å komme grønnt på greinene. På toppen gikk vi litt videre, for å få oss en liten tur og oppleve mer, men når vi kom til enden og alternativet var en stolheis (singel stol til alle) videre for å krysse dalen oppe i høyden, sa høydeskrekken min at det var på tide å vende nesen hjemover. Kan ikke akkurat si at det fristet å sitte alene i en "stolheis" mange mange meter over bakken og dingle i regnhver.
Vi kom oss tryggt hem og fant at en tur i sommer for å grille ville være den perfekte ting å finne på på en varm sommer dag :D

Ps: bildene er tatt med mobil, derfor dårlig kvalitet.

Ski Camp

Endelig fikk eg og stå på ski :D og oppleve Nagano! 2 fluer i en smekk :D Vi var en gruppe på 20stk til sammen som dro med leid buss, og bingo som en selvfølgelig busslek :p Når vi dro fra Osaka regnet det og eg husker eg tenkte at det e bra vi skal reise så lenge med buss (ca 7 timer) og at det sikkert e finere hver i Nagano. men HAHAHA... så feil kunne eg ta. Aldri før hadde eg trodd at en sky kan være stor. Det regnet minst like mye der, bortsett fra at siden vi var så høyt oppe over havet, kan det vel mer kalles sludd, snø og regn. Typisk! tenkte eg.

Vi skulle stå 2 dager i trekket 2 forskjellige steder, men før vi kunne gjøre det måtte det litt oppvarming til med tøy og bøy o fullt utstyr. I det ene trekket var det siste dagen de hadde åpent, så då fikk stå gratis, men det var ganske dårlig snø, så eg på de usmørte skiene eg hadde fått lånt meg, glei ikke fremmover i det hele tatt fra midten av bakken og ned, så då ble det jobbet mye med lårmusklene. Vi fant ut at noen av de beste stedene og stå der var i kuletrekkene så det var der vi oppholdt oss mest. Meg som ikke har jobbet med lårmusklene siden eg "sluttet" å klatre endte det hele etter 4-5 timer med kraftig krampe i låret (aldri kjent sånn smerte før!) som ikke ville gi seg. Så fikk kjøre snøskuter ned til stedet vi sov (det lå rett med trekket) og fikk på noen sånne isplastre som heldigvis hjalp etter en stund. Har foresten lært at har du krampe skal du visst nedkjøle og ikke varme opp. Hmmm... alt man lærer ved uhell!
Den andre dagen vi skulle stå, skulle vi egentlig ta en sånn "Ulrikken" opp på ett høyt fjell, men pga snøstorm var den stengt og vi måtte stå i de lavere trekk. Siden vi var enda høyere oppe enn dag 1, var føre ganske bra og vi fikk en super dag! :D

Som alle leirer bør seg ha, hadde vi sosiale kvelder med masse lek og gøye aktiviteter. Sjeldent eg har vært borti så gøye leker, teamkonkuranser og kortspilling. Må foresten innrømme at japanske barn/ungdommer er mye mer oppdragne på leir enn ka eg har opplevd norske til å være! Det var og en onsen like med stedet vi sov, så det ble godt brukt. Kjempe hærlig å kunne sitter der og slappe av i det varme vannet!