Litt hjelp...

Det e egentli ganske greit å ha japanske venner når man står fast med japansk leksene. En liten telefon og plutselig så forstår eg så mye mer. Leksene e ikke akkurat like enkle lengre som de var i begynnelsen for 3 månder siden. No e det spørsmål eg må svare på og alt e på hiragana og katakana. Ikke at det e det vanskeligste, for går greit å tyde, men så ska man forstå nok til å kunne svare. Då var det den lille telefonsamtalen, til en kjent stemme man tørr og spørr om hjelp fra, som ordner alt. Eg forstår plutselig så mye mer og selvom svaret ikke blir gitt, bare en hjelp til forståelse, e det blitt enklere å kunne prøve å svare når eg har en ide om ka det går i.