Sakura party

Fra før eg reiste fikk eg høre om at eg måtte glede meg til våren og sakura blomstringen. Eg leste om det i Rebekkas (fjorårets ettåring) blogg, folk snakket om det her i Japan, og forventningene var store.

Så etter en kort vinter som startet i midten av desember, kom endelig øyeblikket eg hadde ventet på, og den svarte til alle forventninger og mer til. Trærne så ut som de var dekket med hvite/veldig lys rosa blomster som drysset ned, lette som fjær, i vinden. Folk strømmet ut og hadde piknikk og grillet under sakura trærne. Japan var forandret og det sosiale utelivet om dagen økte. Har tidliggere sett på Japan som et reservert land, men under sakura perioden, viste det seg at dette ikke alltid stemmer.

I kirken ble det innvitert til Sakura Party (som Ivan, Rut Terese og Bjørg stod for) i hagen under et stort sakuratre, med masse god mat, ballonger, artige leker (bland annet kimsleken og en lek hvor man skulle prøve å balansere en penn som hang og dinglet fra ryggen ned i en flaske ++), og masse koselige folk. Det ble en morsom opplevelse i flotte omgivelser!

Har fått litt problemer med pcen, så det vil komme flere sakurabilder senere når eg har fått fikset problemet

Glimt fra Kyoto

Kyoto hører selvføgelig med under steder å besøke i Japan. Så når Straume tilbød og ta meg, mamma og pappa med til Kyoto, var det et selvfølgelig ja som sto i tankene våre. Vi skulle kjøre hele veien. Ikke på motorveiene, slik som så mange gjør. Vi kjørte landeveien, og fikk se landsbygda. Fikk oppleve at Japan var mer enn bare støyende byer, masse biler, og alt annet som hører med. Det var like før sakura blomstringen, så vi fikk desverre ikke med den, men vi fikk oppleve masse annet flott. Mamma og pappa tok selvfølgelig et tonnevis med bilder (slik som de har gjort under hele ferie). Vi var blant annet å så på gullpaviljongen Kinkakuji som er en av Kyotos absolutte must å se. Tempelet ble oppført i det 14. århundre, men måtte gjenoppføres i 1955 etter at en sinnsyk tempelprest brendte det ned. Tempelet er dekket med bladgull. Skinte kjempe fint i solen, og eg kunne gjerne tenkt meg å bo der. Bare hatt litt mer vakter rundt, slik at eg fikk beholde gullet i fred :p Når vi gikk på stien i "hagen" til gullpaviljongen, så vi flere steder der folk hadde kastet småpenger. Fordet meste enyenninger. Det skal visst gi lykke i livet å ofre penger, men med tanke på at det meste var enyenninger (ca 10 øre NoK) virker det ikke som at de e så opptatt denne livs lykken.

Vi var også å så på et kjempe stort shrine med en kjempe flott og stor hage. Litt forbauset over at det var så stille der, tiltross for at det lå ganske sentralt i forhold til trafikk og støy. (Bildet viser bare en liten del av shrinen). I hagen fant vi et kjempe stort tre. Straume fortalte at alle gjestene de tok med der måtte prøve å nå rundt treet. Som sagt... det var et ganske tykkt tre, så vi i familien Indrøy tok utfordringen på strak arm. Det måtte hele 2 og en halv personer for å holde rundt.
Uten for shrinen stod det noen små trær som var helt hvite, og når du gikk videre så man at det hvite ikke var blomster, men papirlapper som var knytt rundt greinene. Dette var "fortune" lapper. Man kunne spå seg der og få sånne lapper hvor det stod om fremtiden, Hvis du ikke likte det du leste kunne du be en bønn og knyte lappen din på treet. På den måten lot du uflaksen være igjen med gudene, og det ville forhåpentligvis gå deg godt videre i livet. Man kunne og henge hyggelige lapper der, slik at gudene husket på deg og ikke glemte.

Det ble selvfølgelig litt tid til shopping også. Er jo egentlig ikke til å unngå :p Ble kjøpt yukata, sverd, t-shorter, fingerbøl og masse mer. Typisk turister. Men hadde en fantastisk tur fordet :D

Her er litt bilder som ble tatt :D

Ingangen til shrinen.

Jordskjelvmuseumet

Året e 1995 og stedet er Kobe. Tidlig om morgen raste bygninger, gass og vann lekasje, motorveier (i luften) raste og jorden sank mange steder ned i undergrunnen som lå over. Branner oppsto, alt var kaos og mange døde. Mange som ikke var forsikret og hadde dårlig råd, mistet gjerne alt under jordskjelvet. Alt dette og mer til fikk vi høre om når vi besøkte jørdskjelv museumet i Kobe. Vi fikk se film fra hvordan det var før, under og etter. Noen av ofrene fortalte deres histore. Vi ble vist rundt og guiden vår fortalte om hvordan hun selv hadde opplevd selve hendelsen. I ene avdelingen av museumet hadde de samlet gjennstander fra jordskjelvet. Ting som folk hadde donert og som fortalte mye om hvor omfattende det hele var. Vi (som utlendinger) fikk låne sånne hodetelefoner og en minikomputer slik at vi kunne trykke inn forskjellige numre og få all infoen på engelsk. I en annen avdeling fikk vi eksprimentere og se hva de har gjort i senere tid for å bedre sikkerheten i forhold til jordskjelv.

Det positive som kom ut av hele hendelsen (om man kan si det på den måten) var et mer samlet og støttende folk. Alle tok vare på hverandre og gjorde de forskjellige situasjonene litt enklere i en ellers så mørk tilværelse.

Desverre var det ikke lov å ta bilde, men hvis du noen gang e i Japan, anbefaler eg å gå innom museet!

Påske gudstjeneste

5.30 om morgenen ringte vekkerklokken. En time til påske gudstjenesten skulle starte. Ingen av oss 3 i leiligheten orket å stå opp endå. Ikke før kl. var 6 og vekkerklokken begynte å mase på nytt orket vi å begynne å tenke på å stå opp. En etter en stelte vi oss og kom oss av gårde i tide til den startet. Bare pappa lå fortsatt heme og sov. Ute var det kjølig og den friske morgen gjorde oss litt mer våkne. At gudstjeneste var ute i Bandai park som ligge 5 fra der eg bor, gjorde det hele til en uvanlig opplevelse. Flere av kirkene som ligger i nærområdet går sammen hvert år å arrangerer påskegudstjeneste på øyen midt i parken. (Parken består egentlig av et stort vann med trær rundt). Til musikk spilte en dame på trekkspill og folk sang med største glede og lovpriste Gud. Kjente sanger som vi kjenner til på norsk, ble sunget på japansk. Preken ble holdt om påskebudskapet og både gamle og unge var samlet. Det som var veldi spesielt var at like bortenfor på denne "øyen" ligger det et sånn bønnested hvor mange japanske ber til den dragen som bor i Bandai park vannet om at den ikke må bli sint og aggresiv. Og mens vi hadde gudstjeneste der, kom det andre forbi og satte seg ned og kastet vann og gjorde deres ritualer ved dette bønnestedet. I en annen del av parken var det morgen gymnastikk for de eldre.

Bilder

Å ha forelderene på besøk e egentlig ganske kjekt! Man får leke turist og reise rundt. Større grunn til shopping, og bilder blir tatt i massevis. Mamma og pappa greide å ta flere 100 bilder på 12 dager. De fyllte det ene kortet etter det andre. Mamma var på besøk i en barnehage og på en elementary school (sammen med Mami-chan sin mor) tok over 100 bilde på 2 timer. Med dette i tankene kan du jo renge ut hvor mye det ville blitt på 12 dager. Og det e ikke langt i fra sannheten om kor mange de tok. Mamma tok bilder av alt som kunne krype og gå. Av alle klassene mine, av bøker, av hus, av omgivelser generelt, og mye mye mer...Men bilder er allti kjekt å ha, blir bare et svære stress med å gå igjennom de alle etterpå. Lykke til mamma!

Gass trøbbel

Her i Japan går det meste på gass, selvom elektrisiteten begynner å finne veien inn i de japanske hjem. For eksempel her i leiligheten min blir varmtvannet mitt varmet opp av gass. Eg har ikke varmtvannstank, men før eg skal bruke varmt vannet må eg skru på gassen og få flamme sånn at eg kan få varmt vann. Egentlig ganske greit, for går aldri tom då. Og no om vinteren etter at eg fikk ordnet dysjen (no e det nok trykk til at den kan henge på veggen til og med :D), e det ganske deilig å kunne stå en halvtime uten å tenke på at no blir vannet snart kaldt. Komfyren min går også på gass. Og kan ærlig si at eg foretrekker den fremfor de trege greiene vi bruker i Norge. Eneste som e litt skummelt e når det skjer lekasje. Og selvfølgelig skal slik skje når man har besøk hjemmefra. Bare for å gjøre tilværelsen litt mer spennende. Så for meg at no blir det full utrykkning med sirene og lys (for sånn har eg sett kjøre rundt her :p )bare for å sette prikken over i'en og gjøre dagen edå mer spennende og dramatisk. Men var nok ikke så uheldig denne gangen :p

Mamma skulle dysje en morgen og pappa skulle skru den på. (Dysjen min e litt komplisert skjønner du. Først må du skru på gassen. Deretter må du vri på en annen knapp, holde den nede mens du sveier på en sånn stang (ligner på sånn bilene hadde foran før) for å tenne gassen. så når du har fått flamme må du vri knappen endå et hakk for at vannet skal kunne bli varmet opp av denne flammen og man kan få varmtvann. Når dette er gjort må man vri på en knapp nr.2 knapp for at dysjen skal starte. Den tredje knappen konrtollerer hvor varmt og kaldt man ønsker det). Kompliserte greier dette her :p Anyway... Pappa skrudde på gassen og fikk alt til, men så begynte det plutselig å lukte veldig brent. Så brent at vi måtte lufte. Mamma ble "hysterisk" slik som mødre har en tendens å bli, og vi måtte stenge av alt som het gass og lignende på bade. Så etter noen telefonsamtaler fikk vi avtalt at en gassmann skulle komme og se på det.

Han kunne bekrefte, etter mye om og men, at det var sansyligvis snakk om en liten gasslekasje, men ettersom den kun gjaldt badet, var det ikke så hastverk. Osaka gass kunne komme neste dag og fikse. Enden på hele historien (med Orlaug som tolk på tlf) var at gassen var helt ok, men at noe i dysjen hadde blitt ødelagt og derfor gasslukt og den svidde lukten. Han fikk fikset dysjen midlertidig, til de kommer å skifter den ut.

Eg kan dusje igjen!! :D

På gjennomreise

Fikk en uventet gjest på gjennomreise på besøk her hin dagen. Et øyeblikk virket det som at han trodde han kunne blitt den nye romkameraten min, men heldigvis tok pappa å "kverket" han, før han fikk slått seg ned i leiligheten. En flytur ut fra altanen i andre etasje endte vandringen. Så sies det jo at hvis en atombombe skulle slå til, vil arten hannes være nesten det eneste som hadde overlevd, så om han tok så mye skade av den lille flyturen har eg mine tvil om. Grunnen til at eg vet han var på gjennomreise, var fordi vi fant han på soverommet og ikke på kjøkkenet med all maten. Og heldigvis for det.

Tokyo

Tok mamma og pappa med til Tokyo for å oppleve hovedstaden. Samme hotell som eg bodde på i julen, samme buss tur (veldig greit, for var en artig tur) men med enda mer shopping. (Trodde egentlig ikke det var mulig, men overraskelser skjer hele tiden :p)

Vi fikk oppleve tradisjonell te-sermoni (det tar mellom 5 og 7 år for å bli en tea-master), japansk hage med de 5 elementene (jord, luft, ild, vann og metall), vi fikk se bonsai trær som var 500 år gamle, bbc-lunsh grillet på lavastein fra Mt.Fuji (de som serverte kledde på oss forklær før de begynte. Ingenting skulle gjøres selv :p), rivercruise (med masse broer å se), tempel og shrine med stort marked utenfor (endte foresten med det meste av

shoppingen der), emperor palace og Tokyo Tower. På turene får man bare gå opp til 150 meter, men meg og pappa dro tilbake neste dag og gikk opp til 250 meter over bakken i det "special observatory". Vi fikk med oss solnedgangen og Tokyo by night.

GOD PÅSKE

Då var endelig påsken her igjen med alt som tilhører. Fortellingen om Jesus død og oppstandelse, påskegudstjeneste(r), påskeegg og besøk. Har nemlig fått besøk av mamma og pappa i påsken. De skal være her i 2 uker og vi skal blant annet til Tokyo, Kobe, Kyoto og masse andre nærliggende områder i Osaka. Min tur igjen til å kunne leke turist med turistshopping og alt dets tilbehør ;p

Fant dette på internett og synes det var bra skrevet.

Påske:

Tid til å tenke over hva Jesus måtte gjennom for vår skyld.
Han ikke bare led fysisk og døde, men han tok på seg all vår synd og ble forlatt av Gud.
Alt for å redde oss mennesker.

Hvordan kan vi si nei til ham som elsker oss så høyt?!

Det er skrevet av en som heter Elisabeth Steinsland.

Celine Dion

Blander man litt over 30 000 mennesker, masse bra musikk og stemmning, og venner, kan ikke dagen bli dårlig. Sånn var det å dra på Celine Dion konsert her i Osaka. Det var 10 år siden sist hun besøkte Japan og etter å hatt konserter i Tokyo, sto Osaka Dome for tur. Osaka Dome er Osaka's største innendørs baseball areana og blir hyppig brukt året rundt til det meste som krever litt space. Uansett, for meg å komme på Celine Dion konsert var utrolig stort. Har vokst opp med musikken hennes og alltid drømt om å få høre henne live en gang i livet. Og tenkt, det skulle bare et år i Japan til for å få ønsket oppfylt :D Sammen med venner :) Er foresten imponert over at hun fortsatt etter så mange år som artist har fortsatt så mye energi, en fantastisk stemmen og ikke spiller på sex som veldig mange andre artister gjør.

Noen ganger er det godt å få "frest fra seg" sammen med gode venner :p

Gud er med oss :D

Bekkalokk

Helt siden eg kom til Japan har eg (av en eller annen grunn) lagt merke til bekkalokkene her. Alle store steder har forskjellige bilder på bekalokket. Noen i farger, noen i flotte mønstre, noen kjedelige...
Dette e bare noen av de eg har sett:

Misjon i Japan

NMS og Frikirkens misjonærer i Japan. Som du ser er det ikke mange igjen av de. NLM har og noen misjonærer, men er ikke sikker på kor mange de er. Kan anbefale de som er 19+ å søke som ettåring. http://www.nms.no/ Får et uforglemmelig år med nye kuturer, nytt språk, masse nye venner og ikke minst med Gud. En kjempe hærlig gjeng å være sammen med.

Avskjedsparty

Før GUS teamet dro hem, ble det holdt avskjedsparty for de i Takarazuka. Mange ville opptre og vise frem japansk kultur. Det ble blant annet spilt på japansk fløyte(som var veeeldig gammel), og på sånn veldi stilig liggende strenge instrument (husker desverre ikke ka det heter), det ble allsang, Ingebjørg og Nathan sang, Amalie spilte piano, og kos med kake, kjeks og mye mer. Alle som kunne kom for å si farvell til denne fantastiske gruppen med mennesker som skulle reise til Norge.

Hjem igjen

Då var de dratt. GUS teamet. De boddde egentlig i Mie, men som eg har skrevet i innlegg før, så har de altså vært på besøk her i Osaka noen uker og eg fikk gleden av å være med de. Shopping, filmkveld, Spa World, ungdoms kvelder, mange gode prater og juleferieng, er bare noen av tingene vi har opplevd sammen. Merker eg savner de kjempe masse og har blitt så utrolig gla i de alle sammen disse månedene de har bodd her i Japan. Blir liksom så stille igjen rundt her. Rart når noen liksom drar tilbake til Norge og selv blir man igjen. På mange måter skulle eg ønske eg kunne vært endel og dratt hem med de og. Kommt hem tio familie, kjæreste og venner igjen... Men på enda flere måter er eg utrolig gla for at eg får gleden av å være her i Japan enda lengre og få oppleve enda mer!

Håper turen tilbake gikk supert og uten for mange tårer. Savner dere kjempe masse og er kjempe gla i dere!