fredag 30. november 2007

Alt for å få plass.


Gikk forbi dette huset på vei til togstasjonen i Nankai. Ble litt fasinert over det. Tydligvis spiller ikke bredde på huset noe særlig rolle, så lenge lengden e der. Har sett flere hus som e tynne og super lange, men ingen så ekstreme som dette. :p hehe...

Pepperkaker

Det var siste gang før jul med genki english og vi fant ut at vi ville gjøre noe arti. Så vi bakte pepperkaker og dekorerte dem med masse snop etterpå. Deigen hadde eg laget dagen i forveien, så alt var klart når ungene kom. De syns det var kjempe spennende og mødrene hjalp ivrig til. Vi hadde dobbel deig, så det ble en go del peppekaker i alle former og størrelser. En av mødrene begynte under bakingen å si "ginga, ginga" (les på engelsk), som betyr ginger, ginger. Og alle begynte plutselig å diskutere seg i mellom. Det var første gang de hadde kjent denne lukten når det kom til "kjeks", som de mener pepperkakene e. Når vi skulle dekorere begynte eg å spise. De andre tok hintet og det tok ikke lange tiden før alle pepperkakene var forsvunnet. Mange fortalte at det var første gang de hadde vært med på denne typen baking med figurer og pynting, og det var første gang de hadde smakt pepperkaker. Alle kom og sa "oishii, oishii" (tror det e sånn det skrives), som betyr godt. Så Det ble en meget vellykket avsluttning på dette engelsk semesteret :D

Kommentarer

Har desverre ikke visst at man måtte ha en en blogg eller google konto for å kommentere, så no med litt hjelp har eg fått ordnet det sånn at alle som vil kan kommentere uten å passord eller noe. Like arti hver gang å lese ka dokkar tenker. ;)

onsdag 28. november 2007

Høflighet


Japaner e svært høflige av seg. De bukker hver gang de hilser, unnskylder seg hele tiden, sier takk hele tiden, og mye mer. I dag kom det en arbeidskar på døren. Eg skjønte som vanlig ikke ka de sa, bortsett fra at det dreide seg om noe med tv og en kabel. Så eg ringte til Åshild og fikk henne til å snakke med han. Det viste seg at de gikk rundt til alle i blokken og forklarte og unnskyldte seg personlig (istede for å sende et skriv) om at de drev å jobbet på kablene på tv-antenne til blokken, og at det derfor kunne bråke litt og forstyrre tv en liten stund.

De gikk altså rundt og unnskyldte seg til hver enkelt beboer personlig!! Og det e ikke første gang det har skjedd. Dette e bare en av mange eksempler eg har.
Litt allmenn høflighet skader ingen!

Christian Library


Drev å sykklet rundt i området her eg bor og kom over et skilt hvor det sto Christian Library. Litt uvanlig tenkte eg, for det e jo tross alt bare 0.7% kristne i Japan. Huset som skiltet tilhørte var lite og så ut som et vanlig rekkehus. Det lå midt i et nabolag.

Det e visst en privat samling av bøker har eg hørt, og det e hjemme hos dem som eier det.

Gullfeiring

No kan endeli min gullfeiring begynne og. Brann vant jo, og her sitter eg på andre siden av jorden. Skulle gjerne vært heme med vennene mine og deltatt i feiringen. Det e jo tross alt ikke så ofte det skjer. Fikk en Brann cd i posten av Renate. Kunne ikke bli bedre! Endeli kan eg feire og. Linn Hikari og Melanie har lært Brann sangen til menigheten sin, så noe begynner det å ligne på en feiring her og. Noe utradisjonell, men dog. TUSEN TAKK vennen!! Kjempe gla i deg!!

English??


Når japaner snakker og skriver engelsk går ordene og uttalen litt sånn hips om haps, men de prøver så godt de kan, og de ska ha all ære over innsatsviljen. Men ikke alltid går det like bra. Dette skrivet fikk eg i september når de skulle stenge vannet i noen timer. Som eneste utlending i bygningen står det stor respekt av at de tok seg tid til å skrive dette på engelsk til meg. Men kan ærli si at det tok meg en stund å lese gjennom det. Ble litt humoristisk når de begynte å snakke om å execute og collect fire prevention rainwater.

Trykk på bilde så forstørres det opp og blir enklere å lese ;)

lørdag 24. november 2007

Aha!

Endeli har eg fått varme i leiligheten. Trodde eg skulle fryse ræven av meg en periode. Eg har sånt aircondition hengende på veggen som kan gi både kald og varm luft. I sommer hadde eg jo en episode hvor eg på underligvis fikk til varmen, mens det allerede var 30 gradet ute. Denne gangen var det omvendt. Det e blitt kaldt ute og eg fikk kun kald luft fra anlegget. Husket ikke ka eg skulle trykke på... Typisk! Så eg har gåttt med 4-5 lag med klær på og ekstra teppe for å holde varmen. Redningen ble då eg fikk besøk av Ingebjørg. Hun e misjonær her i Japan (født og oppvokst her, så hun leser heldigvis kanji). No kan eg ka alle knappene og alt betyr. Tegnet opp på et papir ogskrev ned, sånn at eg husker alt. Hun lærte meg og med timer'en, så no kan eg stille den til å skru seg av og på akurat når eg vil. Så hver morgen en halvtime før eg ska stå opp skrur varmen seg på automatisk. Kjempe hærli!
Hun viste meg også at eg har komfyr. Eg trodde eg kun hadde microbølgeovn, men den viser seg og være kombinert micro, grill og ovn. En sær ting! Så jo at det sto ovn og grill på 2 av knappene, men alt annet sto på kanji, så visste ikke helt ka eg skulle tro. Fikk tegnet opp sånn huskelapp der og, sånn at eg husker alt. E ikke allti like greit når det e mye teknisk å huske utenat på en gang, så huske lapper e en fantastisk ting.
Då e det bare å lære seg med vaskemaskinen neste uke. Det e visst mye mer til den og enn bare startknappen. ;)
(Ps: Eg e ikke så blond som det virker, men når alt står på kanji e det ikke allti like lett :P)

Kimono


Har fått meg kimono! Fikk den av en eldre dame i menigheten som heter Yamanaka. Hun hadde hørt at eg ønske meg kimono, og lurte på om eg ville ha hennes. Hon hadde ikke brukt sin siden hun var i 20-årene og det var som sagt endel år siden. Den var en støvsamler i skapet og hvis den kunne bli brukt igjen, ville hon ble veldi gla! Etter mye tanker sa eg TUSEN TAKK!, dro å besøk til henne og fikk prøve. No e eg stolt eier av en kimono med historie. På grunn av at kimono e så dyrt, hadde eg tidligere holdt meg til å drømme om en, men no e det altså blitt virkelighet. Eneste eg mangler no e sko. Skoene hun hadde e en smule for små, men det ordner seg fort. ;)

Adventsgudstjeneste

Var på adventsgustjeneste i dag på Rokko Island. Kirken på Rokko Island har lokale i bunnen av en kjempe stor boligblokk, med et treningsenter på ene siden og noe annet på andre siden. Var litt spesielt og annerledes i forhold til det eg e vant med fra heme i Norge.
Sjømannspresten kom fra Norge i dag morges, og tror har ska reise litt rundt å holde gustjenster i noen uker no, så han startet like godt med oss først. Litt tidlig kanskje, men det gikk helt greit. (Til og med eg synes det var litt greit, tiltross for at eg egentli ikke gjør noe julegreier før 1.desember!). Det var kjekt med en norsk gudstjeneste igjen og han var ganske flink til å preke, så eg stortrivdes. Vi sang masse julesanger og tente adventslysene og. Litt rart så tidli, men veldi kjekt! Var også veldi kjekt å treffe så mange norske, både folk eg har truffet før og helt nye ansikter. :D

fredag 23. november 2007

Healthy/Unhealthy

Meg og Hisako var å spiste på en sånn "spis så mye du orker" restaurant. Der ble resultatet som beskrevet helt nederst i innlegget. Tror eg gikk og forsynte meg en 5-6 ganger, men Hisako kun 2. Nei foresten.... Hun gikk en gang for meg og, fordi det begynte å bli litt flaut etter et viss anntall ganger. hehe... De hadde kjempe go mat der, og ska garantert tibake. ;) Digger mat!! Syns det var litt morsomt når eg spurte hon om maten smakte godt, svarte hon "sunt". Så sa eg ja sunt, men godt? og då svartehon "sunt, og godt", og hon svarte allti sunt først. hehe... Har fått en følelse av at japanere e opptatt av et ekstremt velbalansert kosthold. Kjems nesten når eg tenker kor ektremt usunn eg e. Men man lever bare en gang... hehe... :P

Hisako:
Sunn
Japansk mat
Grønn te

Mie:
Usunn
Europeisk mat
Brus

Juleshopping

Var med Hisako på juleshopping. Fant egentlig ikke så mye. En 3-4 julegaver og litt smådill til meg selv. Men vi hadde det kjempe arti, selvom vi ikke fikk gjort alt vi egentlig skulle. Eg merker eg begynner å glede meg sinnsykt masse til jul allerede, selvom det ikke e desember endå!

Se mamma!

Se mamma! Miniversjon av nissen heme og en ekstra til samlingen. Gjett ka som kommer opp neste jul på altanen! :P hehe

mandag 19. november 2007

Julebasar i Takarazuka

Julebasar her i Japan e noe av det koseligste eg var vært med på. Fikk skikkeli julestemmning (selvom det var litt tidlig for meg egentlig!) og det minnet meg om heme i Åsana Kirke. Vel. Eg likte så godt den forrige eg var på at eg måtte på en til. Denne gangen var eg på julebasar i Takarazuka. Eg kom der på lørdagskvelden, dagen i forveien, sånn at eg kunne hjelpe til med det som trengtes å gjøre. Meg og Ingebjørg lagde blant annet sjokolademuffins til basaren og noen rice crispie. (Rice Crispie e helt fantastisk! Det e en hærli blanding av smeltet marshmellows og puffet ris). 2 Stykker fra teamet (fra Gå ut senteret) kom og og var med å hjalp til; Linn Hikari og Melanie.

Basaren ble holdt på en søndag, 2 timer etter gudstjenesten og alle i menigheten var med å hjelpe til for å få alt i orden til det startet. Klær ble stilt ut på store stativer, bord ble satt opp med julepynt, krystall glass, servise, tepper leker og masse mer. Det ble solgt ballongfirgurer til barna og masse forskjellig mat. Alle var kunder og all hjalp til der det trengtes. Av mat som ble solgt hadde vi blant annet Udon (en nudlesuppe), takoyaki (blekksprut(kjøtt)boller) norske vafler, sitronbrød, kaker og masse annet godt.
Live musikk under hele basaren gjorde prikken over i, og eg sier det igjen: Skulle ønske det kunne være julebasar mye oftere!

Eg kjøpte selvfølgeli mer julepynt, en bamse og masse vafler. Digger det! Alle så ut til å kose seg kjempe masse og vi fant ut at noen av de som kom, var der for første gang. De så skiltet henge oppe ved hovedveien, og kom innom. En fantastisk måte å vise folk litt av hva Gud er!

Instant Ramen Museum

Museum kan være spennende eller ekstrent kjedelige. Kommer ann på ka som vises frem. Dette museumet e uansett uetenom det vanlige. Instant Ramen Museum e et nudlemuseum! Det handler om nudlenes historie fra de en gang ble funnet opp av japanske Momofuku Ando, 25. august 1958 og frem til i dag. Så skal det nevnes at Denne typen nudler ikke e det samme som spagetti eller sånn type. Neida... Her e det snakk om sånne 1-2-3 nudler. Sånne man bare heller vann og pulver over og så e de ferdige på et par minutter. Nudler på kopp ble også funnet opp av denne mannen. Museumet viser altså hurtig-nudlenes historie. De hadde vegger med alle forskjellige nudletypene som var produsert i japan oppgjennom årene og de viste til og med de første nudlene som ble ført med ut som mat ut i verdensrommet med en japansk romfarer. Det var det firmaet som Momofuku Ando startet som har funnet opp det meste som har med hurtig-nudler å gjøre.

Det e et ganske fancy museum som viser både film og har forskjellige dataoppgaver som barna kan holde på med. De hadde kopi av huset der hvor nudlene ble funnet opp og myemye mer. Ene delen av museumet innvendig minnet om formen på en nudlekopp, og aktiviteret mangler det ikke på. E du utlendig kan du få låne en sånn liten plugg til øret, så kan du få alt på spansk, chinesisk, koreansk eller engelsk.

Hvis man på forhånd ringte inn og reserverte plass, kunne man få lov til å lage sine egene nudler fra bunnen av når alt bare e deig, men desverre var det stengt den dagen eg var der. Men en annen aktivitet vi kunne gjøre var å dekorere vår egen nudlekopp og å bestemme helt fritt smaken. Vi kunne mikse og lage den så spennende vi bare ville, helt etter eget ønske. Det minnet på en måte om SubWay og Big Bite, med en disk med masse ting og man kunne plukke og velge. Helt til slutt ble lokket satt på og de tok sånn plastikk utenpå koppen slik at den skulle bli luft tett og holde seg mye lengre. Eg lagde 2 nudlekopper og sendte den ene til Jan Tore, bare på gøy. :P



Lokal skole-kjendis på lunsj

Har vært så heldi å blitt invitert med på endel arrangementer på Sumiyoshi elementary school, som ligger ikke så langt fra her eg bor. Og som vanlig var eg med noen av barna fra genki engelsk. Då eg møtte moren til Mami-chan utenfor huset dies i 12-tiden fortalte hun at mange av barna så fram til å treffe meg igjen og at læreren til Mami-chan og Sayaka-chan hadde spurt om eg skulle komme på lunsj på skolen den fredagen. Alle mødrene til 2. klassingene var invitert pga alle i 6. klasse var borte på dagstur til kyoto. Vel... Så e jo ikke akkurat mor til noen på den skolen (selvom det e ganske mange av mødrene til andre på skolen som har spurt meg om det, ettersom eg dukker opp på de fleste arrangementene). Men eg ble spesielt invitert. Sumiyoshi elementary school e en offentlig skole, men den skiller seg ut fra andre offentlige skoler. De har nemlig kantine. Eg ble fortalt at på de fleste skoler tar barna med seg matpakke og, maten blir spist på klasserommene, men her har man altså kantine og ungene make måltider som er velbalansert og sunne. Foreldrene får i posten 1 gang i månden hem et skriv hvor det står detaljert hva all maten ungene får servert inneholder. Det står til og med hvor mye hvert måltid inneholder av fett, karbohydrater, proteiner osv. Viktig å ha et balansert kosthold. Noe de aller fleste e veldi opptatt av her i Japan.
Måltidet vi fikk servert besto av en skål med grønnsaks suppe, en kylligbit i sursøt saus, stekt ris, med grønnsaker i, en liten flaske melk og noe sunt fiskesnacks. Alt smakte godt helt til fiskesnacksen. Noe av det mest spesielle snopet eg har sett og ikke akkurat det eg ville valgt først til lørdagskos eller noe annet. (Det e hele fisk oppi den pakken).








Etter lunsj var det rydding, helt ærli så finnes det ikke en eneste vaske dame på hele skolen. Vaskepersonelle e barna selv. Så alle (absolutt alle!) barna har hver sin oppgave.og hver klasse har fått tildelt sitt område og vaske. Alle i kantinen først, og så til de tildelte områdene på resten av skolen. Golvet skal vaskes, doene, trapper... alt som vaskes kan... Det brukes ca en havtime/tre kvarter til dette, og så begynner timene igjen. Alle barna var kjempe flinke og sto på. Ikke en begynte å syte, og mange hadde det ganske arti mens de vasket. Eg ble helt imponert. Det var noe sånt vi skulle hatt i Bergen og! Skolene der ser jo ut som en svinesti, med tyggis og andre ting. Heldivis har vi vaskedamer! Vi e rett og slett bortkjemte!!
Når timen begynte igjen fikk eg lov til å være med. Så eg presenterte meg på engelsk og og Mami-chan og Sayaka-chan fortalte at eg var engelsk læreren dies. Mange av barna kjente meg igjen fra forrige gang eg var på besøk, så det var kjempe arti! De skulle ha mattetime den timen eg var der.
Japanske klasserom og skoler e ganske dekoreterte. Ute på vinduene i gangene hang det masse lykke fisker som barna hadde laget og inne i klasserommene hang der tegninger og bilder fra sportsdagen som hadde vært 3 uker tidligere





torsdag 15. november 2007

Free hugs! (ENDELIG!)

De fleste har sikkert lagt merke til kampanjen "FREE HUGS" som går verden over. Hvor villt fremmede mennesker stiller seg opp med en plakat hvor det står "free hugs" på, og deler ut klemmer til alle som ønsker det. (http://www.youtube.com/watch?v=vL7Jo_1Z3Y8). Overraskende nok traff eg på noen som holdt på med dette inne på Namba (Stedet hvor eg får japansk undervisning). Var litt uvanlig å se, siden japanere ikke akkurat er de som oppsøker fysisk kontakt hvis de ikke må. Jeg spillte blond og spurte hvorfor de sto der. Japanerene kunne ikke særli med engelsk, men en brite som sto der forklarte.
Det begynnte med at 2 av japanerene som sto der hadde sett videoen på youtube og tenkt at noe sånt har vi aldri sett i Japan før. De bestemte segfor å stille seg opp og dele ut klemmer de og. (Noe som er veldi ulikt en japaner å gjøre etter mine erfaringer). Etter å ha stått der en stund kom briten (han som forklarte for meg) og synes det de gjorde var en super ide, og spurte om han kunne på joine de. Etter en stund hadde det komt 2 til japaner og sluttet seg til de, så no tilsammen var de 5 stykker som sto der. Synes det e flott at noen går sånn ut for sin komfortsone for å glede andre.
Mange vet at eg e gla i klemmer, og det har ikke akkurat blitt så mange av de etter at eg flyttet til Japan. Så eg sanket like godt klemmer fra alle 5 både en og to ganger. Endeli fikk eg fylt opp min lengsel etter en klemm. Mener helt fast at de sto der for en grunn: å spre glede til andre som trenger det!
Takk Gud!

Tekanne cafè

Var ute å spiste lunsj med Oralug (ene misjonæren her i Japan). Kafè'en vi var på, var søt og liten (5-6 bord) og i det man gikk inn døren og den lukket seg bak oss, føltes det som om vi kom inn i en annen verden. Alt var så stille og rolig og man slappet helt av. Vi kjøpte oss hver vår sandwich, te og et glass vann og kostge oss kjempe masse men praten og latteren satt løst.

Det spesielle med denne Kafè'en var at det var dekorert med masse tekanner i alle farger og fasonger. De hadde tekanner formet som piano, hus, buss, mat, dyr og masse mer.