Familie og besøk

Fikk endelig treffe Jp, JT og den amerikanske vertsfamilien min igjen. Det e over et halvt år sidensit eg traff de, og det var ganske godt å kunne føle seg heme igjen. (så skal det sies at eg føler meg heme når eg e med folk som e gla i meg og som eg e gla!) Sist eg traff de var i begravelsen til Debbie, så var gla for at det var en litt gladere situasjon denne gangen. :D

Var og en tur innom gamleskolen min (CVCA) for å hilse på lærerene og hente JP ut av skolen for en dag. Det som e så arti e at alle husker meg forsatt, endå det er 4 år siden eg gikk der. E vel kanskje fordi eg alltid stikker innom når eg e på de kanter, snakker vanligvis i Mr. Shilling sine timer og, og forteller om Norge eller der eg befinner meg for tiden, og viser masse bilder. Denne gangen var vi heldig å komme åp besøk på rette dagen. Hvert år lager Miss Runyoun (tror det skrives sånn) kake til de norske eleve, sånn for å vise en ekstra oppmerskomhet rundt 17.mai, og denne gangen var intet unntak. Siden 17.mai var på en lørdag, ble kaken servert på mandagen etter. Halve sjokolade og halve bløtkake. må si at eg likte sjokolade delen best :D Var kjekt med litt ekstra feiring før vi fortsatte dagen med å besøke en venninne av meg. Negler ble fikset til brylluppet og litt jente sladder blir det alltid. Ganske greit at JT kunne henge med brødrene hennes, så slapp han å høre på :p En super dag!

17. Mai

No har eg feiret 17. mai i Europa, Amerika og i år ble det både i Aisa og Amerika på samme dag. Jepp... 17. mai ble feiret på Osaka flyplass, på flyet til USA, og ettersom eg reiser tilbake i tid, ble den også feiret i Ohio med min bror og JT.

Hadde desverre ingen flagg og vifte med, men det var vel kanskje like greit siden det ikke akkurat var så veldig god plass på flyet. Og hadde vel kanskje litt mye baggasje med meg og. Satt ved siden av et koselig litt eldre kinesisk par som ikke kunne noe annet enn kinesisk. (hadde vært arti å feste skjult kamera til de og se kordan det kom til å gå i statene, men det e vel kanskje litt slemt gjort. :p) Denne kinesiske damen var ihvertfall ganske ivrig etter å kommunisere, til tross for mangel på språk, så det ble til at med gjevne mellomrom tok hun opp godsaker fra vesken og tilbød med et stort smil. Forundrer meg egentlig at den vesken kunne romme så mye. Det virket som at den eldri ble tom. Sånn magisk veske... Du sjønner vesken var ikke så stor, men snacksen og tingene som kom ut av den tok garantert sin plass. Men det gjorde ihvertfall sitt til at min tur ble ganske interessant og gikk fortere enn eg hadde forventet. Kun 11,5 timer i luften :D Neste stopp var 2 og en halv time i passkontroll, hvor eg fikk beskjed om at eg må skaffe meg nytt pass, men at det skulle gå for denne gang, siden eg skulle i bryllup. (Den siden i passet mitt med bilde og sånt holder nemlig på å falle ut, og henger så vidt igjen i ene hjørne). Men men etter et nytt flyskifte, og venting på JT, gikk endelig turen i leiebil ut til JP for å dra å spise på restaurant og ferie det lille som var igjen av 17. mai. Kan ærlig si at når gikk å la meg den kvelden hadde eg opplevd 17.mai i 2 døgn. (Jepp... det går ann, så lenge man drar tilbake i tid. Nærmere sagt 13 timer tilbake i tid :P)

Utelåst

Annen hver fredag har eg engelsk undervisning med engruppe damer i Nankai, en time fra her eg bor. De e så koselige og finner på mye sprell :p Dagens sprell var allikevel ikke helt planlagt, men en go latter ble det allikevel når alt ordnet seg. Vi skulle låse kirken etter oss på vei ut, når en av damene kom på i det sekundet døren til kirken lukket seg at nøklene hennes lå igjen inne. Vanligvis vill ikke dette være noe problem, men når døren har smekklås blir saken med engang litt værre. Etter mye om og men fikk vi lirket opp ene vinduet (var ikke låst skikkelig heldigvis) og ettersom eg var eneste med bukse i dag, ble det til at eg skulle prøve å åle meg gjennom vinduet. Vi plaserte to kasser oppå hverandre så eg kunne komme opp til vinduet, og etter å ha heist hoften opp til viduskanten, var det å legge seg sideveis og prøve å ikke trynann de metrene ned til golvet innenfor. Alt i alt gikk det bedre enn håpet, og nøklene ble hentet ut og kirken kunne igjen låses :D

Jente kveld

Etter hvert som tiden går begynner ting her i Japan og bli mer og mer likt sånn eg hadde det hjemme. Masse besøk hjemme, og hos andre. Siden eg kom til Japan har eg vært masse på besøk hos Hisako og overnattet der, mens min leilighet har stått ensom. (se bort i fra jul og påske :p ) Så det var ekstra koselig når Hisako kom på besøk til meg og. Vi startet som vanlig med masse shopping, før vi endte på Starbucks Cafe og øvde på japansk og norsk. Tiden fløy og vi kom hem i 12-halv ett tiden. Derfra ble det en laaang natt med prating, film og fortellinger. En skikkelig jentekveld. Manglet bare ansiktsmasken så hadde alt vært i boks :p

Kun en liten kræsj om morgenen. Eg e nemlig "B" menneske og Hisako "A" menneske. :p

Bytte av sted

Har nevt tidliggere at eg e med en gang i mnd og hjelper til med å dele ut onigiri og te til de hjemløse og trengende. Tidliggere har vi stått oppe ved Amagasaki Stasjon, men de siste gangene no har blitt flyttet ned til Amagasaki river. Synes egentlig dette e mye helt supert, for no e vi nærmere de hjemløse. Langs denne elven bor det ganske mange, så nå slipper de å gå hele veien til stasjonen som ligger et godt stykke unna.

Vi e fortsatt en gjeng fra Mukonoso kirke som e med, og vi har mye humor. Ene damen som hjelper til minner meg litt om en blomsterpike. Langs hele elven vokser det blomster og e ganske fint, og ettersom vi kommer ofte ganske tidlig i forhold til når vi skal starte med utdelingen, blir det god tid til å "sole seg" og sitte i gresset og slappe av.

Sist lagde de blomsterkrans til meg og Dagny (på deling :p), for å spre litt glede. E en hærlig gjeng å være med :)

Tradisjonell lunsj

Ble innvitert med på ekte autentisk japansk lunsj sist helg. Tsuji-san hadde en venninne som drev enl iten kjent restaurant hvor man ble servert autentisk japansk mat, slik den ble laget fra gammelt av.

Raustauranten lå midt i et boligfelt og lignet et vanlig hus. (fikk vite at det pleide å være vanlig bolig helt til mannen i huset døde. Då gjorde konen det om til restaurant og flyttet til en leilighet.)

Fra der vi satt å spiste hadde vi utsikt til japansk hage hvor alt var like japansk. Bortsett fra at vi satt ved høyt bord og stoler kan eg vel si at det meste bar japansk preg :p

For å spise på denne restauranten må man bestille på forhånd og komme i gruppe. De tar kun gjester 2 ganger om dagen. En gruppe til lunsj og en til middag.

Måltidet bestod av tilsammen 10 retter inkludert forrett og desert.

Mye av maten var ganske spesiell og selv Tsuji-san sa at mye av det vi fikk var mer bregnert på den eldre generasjoen enn den yngre. (den yngre generasjonen er mer påvirket av andre kulturer og er gjerne ikke så vant med alt). Heldigvis var ikke eg den eneste som synes at maten var noe spesiell i smak. Det som smakte best var ene risretten vi fikk, fisken og deserten. Men eg kunne ikke lå være å prøve det andre som ble servert, så alt ble smakt på, men ikke nødvendigvis spist opp.

Menyen som lå på bordet. Beskriver de 10 rettene vi skulle få.
Forretten
Matrett nr.2. Og slik fortsatte det til nr. 10 som var dessert.
Fisken slik den så ut da den ble servert.

Fisken etter at vi var ferdig.

Friday Cafe med en tvist

Fredag Cafe er en åpen sosial kveld for alle som vil her i Tezukayama kirke med snack og masse koselige folk. De siste gangene har Rut Terese og Ivan hatt Bible studies med de som ville i leiligheten dies før friday cafe startet, og så kom de som ville ned og fortsatte den sosiale kosen nede i kirken etterpå. Men denne fredagen skulle bli annerledes. Rut Terese hadde nemlig bursdag den 1.Mai, så vi skulle feire bursdagen hennes denne gangen. Vi var vel rundt en 8-9 stykke som var med å feiret, og det ble en kveld med snacks, lek og morro. Vi fikk se film som broren til Rut Terese hadde laget for ca et år siden. (Det artige var at den handlet om bursdag :p ). Vi sang bursdags sangen, satte halen på grisen, hadde tegne lek og mye mer. Latteren satt løst, vi storkoste oss. Tiden gikk fort og det ble sent på natt før folk startet på hjemveien.