søndag 30. desember 2007
Teknologi!
Ikke engang ordentlig varmt vann er mulig å få til oppvasken. Vannet blir varmet opp av gass og holder ca 40 grader på max temp. (skal ta bilde av et typisk japansk kjøkken så dere får se.)
Mens toalettene her er av to typer. Enten er det et hull i gulvet eller så er det et "normalt" luksus toalett. Med luksus mener jeg at det er varme i doringen så man fryser aldri på baken når man setter seg ned. Pluss at det er flere andre funksjoner. F.eks vannspyling etter at du har gjordt ditt fornødene. Og da kan man velge mellom spyling forann eller bak alt etter som hva man har gjort. Så kanman velge å få luft tørking i stede for å måtte bruke toalettpapir. Så har man da på enkelte toalett knapper man kan trykke på for å få lyden av rennene vann eller fugler som kvitrer.
Dette er bilde av et toalett hvor noen funksjoner vises.
Så nå er bare spørsmålet: hvor lang tid går det i norge før vi kan sette oss på et varmt toalett sete når det er minus 20 grader ute...........
Hege
fredag 28. desember 2007
Julaften!
Når Ruth Terese og Ivan kom hjem var middag og bordet klart og vi satte oss ned får å spiste. Vi var 12 stykk til bords og 3.5kg pinnekjøtt med alt av tilbehør ble borte.
onsdag 26. desember 2007
Tokyo!
Tusen takk for alle kommentarer det setter vi alle pris paa.
Hege
søndag 23. desember 2007
Komentar?
Bare trykk på kommentar og skriv ned det du har på hjertet.
Hege
17 millioner mennesker i en by!
Toalettene her er også et kapittel for seg selv. Det er alle mulig standarer. Fra de vi er vant med i Norge, til hull i gulvet-til de lukseriøse med varme i setet og valg mellom toalettpapir-vannspruting og lufttørking. Eller om vi sier som i kideregg reklamen du får tre ønsker oppfylt på en gang.... Og på disse toalettene er det et rikt utvalg av knapper på enkelte av de. Så du kan sitte på do og trykke på knapper og få fuglekvitring eller lyden av at det blir spylt ned i toalettet f.eks.
Så var det håndvsakene da. De er slike kneskål drepere. Som alle vet er jo japanesere lavere en oss fra europa og innredningene er da deretter. Og jeg som da alltid greier å slå kneerne borti noe har fått en erfaring på dette.
Jan Tore kom fort inni høfligheten til japaneserene. Og tror nok han begynner å få kink i nakken etter all bukkingen han foretar seg. Flink er han men ja- det er noe rart og se på...... Er da ikke vant til dette hjemme i Norge.
Hege
By tur
Så kom vi endelig frem til dette Umeda Sky Tower. Og etter å ha tatt heis til 40 etg og flere rulletrapper var vi 170m over bakken. Og hadde vi en utrolig utsikt. Vi kunne gå rundt i en sirkel her og se utover byen. Og da forstod vi hvordan de greier å ha 17mill mennesker i en by. Får her er alt tett i tett i tett. Eneste stedene det ikke er hus er der det er vann eller veinett. Til og med parkeringsplassene er bygd i høyden. Og bilene blir heist opp og ned etterhvert som eieren kommer for å hente sin bil. Så bar det til denne elektronikk butikken får å få kjøpt kamera. Og det greide vi til gangs. Selvom det var relativt vanskelig med bare japansk skrift og så å si ingen engelsk kunnskap blandt de som jobbet der. Men med Mie, Linn og Melanie som kunne noen ord på japansk-masse kropsspråk og en del engelsk, fant til slutt Jan Tore, Kristoffer og jeg oss kameraer. Og vi kunne alle gå blide og fornøyde ut.
Vi fikk også spist mat på en utrolig bra resturang. Vi ble som de eneste gjestene hennvist til et helt eget rom får seks personer og vi begynte fort å fantasere om hvorfor. Kanskje det var fordi vi var utlendinger, kanskje pga plassen, kanskje pga all latteren vår eller rett og slett fordi det var slike stoler man forbinder men kongestoler (de kongen bruker) og de syntes vi var verdige dem. Vi likte difinitivt best den siste teorien. Og når maten kom ble alle dører lukket.
Her sitter vi da altså helt får oss selv.
Lovet i går at jeg skulle sette inn bildet av Jan Tore som julenisse. Vil i den forbindelse fortelle Jt's versjon av den opplevelsen. Han fikk på seg nissedrakt og snek seg rundt kirken får så å komme inn når barnene ropte på nissen. Han ga gaver til alle og i det han skulle gå ut av døra ser han alle barna følge med på hva han gjorde. Derfor turte han ikke gå inn porten som fører til bak kirken. I stede løp han rundt et halvt kvartal før han huket seg ned mellom to biler og dro av seg nisse drakten. Ei lita jente som da passerte han fikk vel alle drømmer knust når hun så at nissen kunne ta av seg drakta. Stakkar jente. JT fortsatt videre og kom så til porten ved kirken fra en annen retning. Han oppdaget fort at porten var låst. Og porten er vel ca 2m høy....... Jt kastet kostymet og resten av gavene over før han tittet seg rundt og fant ut at ingen så han- da hoppet han over også.
Hege
lørdag 22. desember 2007
Julenisse!
Etter landing gikk alt veldig fort. Vi fikk med oss et par skjemaer vi hadde fylt ut og gikk mot bagasjebåndene. Men før vi fikk komme dit mått vi igjennom en vannvittig sikkerhetssjekk. Først mått vi levere fra oss et skjema om hvor vi skulle bo, hvem vi var, hva vi jobbet med osv osv før vi måtte avgi fingeravtrykk, kopi av pass og et nytt bilde som ble tatt på flyplassen. Det stod vakter overalt. Men alikevell følte man seg ikke overvåket. Alle nikket og smilte og pratet vennlig til oss. Ikke at vi forstod så mye av hva de sa. Ëtter denne sjekken bar det videre får å plukke opp bagasje. Så var det igjennom neste sjekk- her måtte vi levere fra oss skjemat som vi hadde mått fylle ut med hva vi hadde brakt inn i landet og nok en gang vise pass. Når denne var klarert var det strak bane ut til Mie. Og dere vil ikke tro det! Hele denne prossessen var unnagjort på 20 min!!!!!!!!! Vi brukte lenger tid på Gardermoen får å få dra en det vi gjorde her på Kansai. Helt utrolig. Får dere som ikke vet landet vi på Kansai flyplass. Den er bygd opp ute i sjøen. Utrolig spennende å lande der, og å se vann på begge sider av vingene.
SÅ OVER TIL DAGEN I DAG!
Det regner i dag, litt trist men også spennende. Får etter en litt sen frokost dro vi til kirken, og fremkomst middelet var trå sykkel. Og da møtte vi mye morro underveis. Får største delen av befolkningen her sykkler. Og mødrene har både to og tre barn på sykkelen i tillegg til handleposene og paraplyer. Skulle vært hjemme i Norge det på de utrolig flotte veiene vi har der..... Og utifra det jeg har sett av veinett og hva Mie har fortalt halverer vi nok tiden til og fra steder i nærområdet ved å sykkle. Det er vannvittig mye enveiskjørte gater og lyskryss.
I dag var det juletrefest får barnene tilknyttet kirken. Det var en kjempe opplevelse. De sang flere julesanger på Japansk og hadde leker og gøy. Og Jan Tore ble kledd ut som nisse og kom og delte ut gaver. Han fikk lynkurs i Japansk og lærte seg og si hversegod. Men det å si hei glemte han på veien. Så det var en stum nisse som kom inn døren før Mie hilste han hei på japansk. Da husket han og han fikk rodd alt i havn. I Norge når nissen kommer så løper jo gjerne barnene bort og hopper nesten opp i nissens fang. Men her var de veldig oppdratt (kanskje også noe skremt) og gikk pent bort til nissen en og en og alle takket får gaven. Det ble tatt flere bilder og de vil bli lagt ut senere. Virkelig vært en titt. Jan tore er ganske så kjekk i nissedrakt...... he he
Etter at vi var ferdige i kirken syklet vi til en resturant å spiste biff. Vi fikk mye mat,drikke og dessert og alle var fornøyd og det hele kostet rundt 350 norske kroner. Så det var et virkelig bra sted Mie tok oss med. På denne resturanten ble jeg nok en gang sittende å se på folk. Og legger merke til at det er utrolig mange japanesere som har briller. Kanskje bare en innbilning men dette må undersøkes. Og nok en gang fikk vi se høffligheten til de som bor her. Gikk fra bordet for å hente mere drikke og møtte på to Japanesere underveis. Begge smilte og bukket lett i det vi passerte hverandre. Er rimelig spesielt i forhold til hva vi er vant til.
Kvelden i kveld har vi brukt til avslapning og kortspilling. Mie har lært to nye kortspill i dag og har blitt helt hektet, så husarbeidet får vente til i morgen.
Hege
Endelig fremme!
Nå har vi vært i Japan i et og et halvt døgn. Kom frem i går kl 06.00 norsk tid- etter et døgn med reise! Mie kom og møtte oss på flyplassen og hun hadde tydelige sommerfugler i magen. Godt å se noen som ble så glad for å få besøk. Og etter masse klemming og kyssing pluss spørsmål om hvordan det hadde gått med pinnekjøttet bar det i vei til tog stasjonen. Får de som ikke vet så har det store spørsmålet nemlig omhandlet pinnekjøttet. Det er ikke lov å medbringe ferskmat til Japan. Så etter fire lag vakumpakking før det havnet i to nye poser, en eske får så å få julegaveinnpakning tok vi sjansen på å ta det med pinnekjøttet. Og ja-det gikk!
Inne på toget fikk vi virkelig se den utrolig høfflige væremåten til Japannesere. Da konduktøren kom inn i togvognen bukket de og når de gikk ut snudde de seg rundt- bukket- får så å snu seg og gå inn i neste vogn for å starte med å bukke der også.
Vi kom frem til stasjonen der vi skulle gå av etter et tog bytte og ca 30 min reise. Da hade vi ca 15min gange før vi var i Mie sin leilighet.
Siden vi hadde sovet en del på flyet og kl nå var ca 14.00 i Japan ble det bestemt fort at vi ikke skulle slappe av noe, men heller legge oss til normal tid den kvelden.
Så vi ble med Mie på Friday cafè i kirken. Dette er en kveld Mie holder annenhver fredag hvor alle kan komme til sosialt sammvær. Det kom fire stykk i tillegg til Mie, JT og meg. De var veldig trivlige og to av de hadde engelsk undervisning og snakket derfor en god del engelsk. Japaneserene lærer nemlig å skrive engelsk men ikke uttale på skolen så derfor er det veldig mange av de som er vankselig å forstå.
JT fikk introdusksjon i Shougi denne kvelden og lærte det vistnok alt for fort i følge de om har spilt det i flere år. Han vant nemlig tredje runde og da ville ingen spille med han mer. Får oss som ikke har en fotografisk hukommelse så hadde det nok tatt dager å i det hele tatt lære seg de forskjellige brikkene. Spillet er noe likt sjakk og da kan vel alle de som kjenner Jan Tore forstå hvorfor dette falt lett får han.
Hege
Flere sider av samme sak
Men vi tenkte at det kunne være arti å få flere sider av samme happening og at folk der heme ska kunne være enda bedre oppdatert, så disse 2 ukene kommer både meg, Jan Tore og Hege til å legge ut innlegg og bilder. Kem som har skrevet ka, ser dere ut i fra underskriften på innleggene...
Masse store juleklemmer
torsdag 20. desember 2007
Ikke lenge igjen!
Kino
Jentekveld
Yakisoba Party
tirsdag 11. desember 2007
Mitt hjerte alltid vanker.
Mitt hjerte alltid vanker i Jesu fødte rom
Der samles mine tanker som i sin hovedsum
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt
Jeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt
Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn
Og full av lengsel sukke, kom Jesus dog her inn
Det er ei fremmed bolig, du har jo selv den kjøpt
Så skal jeg blive trolig, her i mitt hjerte svøpt
Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø
For deg, for deg alene jeg leve vil og dø
Kom la min sjel deg finne sin rette gledesstund
At du ble født her inne i hjertets dype grunn
Tekst: Hans Adolph Brorson
onsdag 5. desember 2007
Litt hjelp...
Osaka Motor Show
To av de bilene som står høyt på min liste!
Det var som sagt motorsykler med på utstillingen og. Dette e bare en liten brøkdel av alt de viste frem!
lørdag 1. desember 2007
Telefon hjem, himmelsk musikk og den beste følelsen!
Julen 2003 opplevde eg noe lignende. Ringte hjem da også. Vennene mine (fra koret) hadde samling på et sted som heter Liseth. Ble satt over til mobilen og fikk snakket med alle sammen då og. I tillegg sang de velsignelsen (av Oslo Gospelkor) til meg. Føler eg e verdens heldigste person som har så fantastiske venner hjemme i Norge, og e så heldi å få oppleve så mye selvom eg sitter som sagt på andre siden av jorden.
Julegran fra Drøbak
Siden 2002 har Osaka mottatt juletre fra nissebyen Drøbak. Et kjempe tre plassert rett foran Osaka City Hall. Ambassadøren for den norske ambassade hadde tatt turen fra Tokyo, og den gamle ordføreren av Drøbak var der og talte (med sin noe dårlig og humoristisk østlandsk engelsk). I tillegg var ordføreren for Osaka der og. Masse folk hadde samlet seg på gaten før å se. Det sies at i løpet av desember er det ca 900 000 personer som har vært å sett julegranen (med tanke på kor stor Osaka e, så e det bare en liten brøkdel i forhold til anntall folk). Foran julegranen hadde de nisseskiltet oppe. Dette skiltet er maken til det som man kan se når man kjører inn til Drøbak. "Se opp for kryssende Nisse!"
Osaka akvarie
I tillegg hadde julepynten kommt opp og julemusikk i høytalerene. Til og med bassengene som manetene svømte i var julepyntet. Det var litt mørkt å ta bilde for ingen blitz var lov. Det gulet lyset på bilde e en av manetene. det var 3 maneter i dette bassenget. De 2 andre ligger rett nedenfor kanten og man kan ikke se. De hadde masse andre vinduer meg mange andre maneter i og.