Endelig fremme!

Ja, ja så skulle jeg også blogge! Har nok ikke gjort det for ofte så dere får ta det for det det er. (og ikke minst lukke øya for alle skrivefeil.... he he)

Nå har vi vært i Japan i et og et halvt døgn. Kom frem i går kl 06.00 norsk tid- etter et døgn med reise! Mie kom og møtte oss på flyplassen og hun hadde tydelige sommerfugler i magen. Godt å se noen som ble så glad for å få besøk. Og etter masse klemming og kyssing pluss spørsmål om hvordan det hadde gått med pinnekjøttet bar det i vei til tog stasjonen. Får de som ikke vet så har det store spørsmålet nemlig omhandlet pinnekjøttet. Det er ikke lov å medbringe ferskmat til Japan. Så etter fire lag vakumpakking før det havnet i to nye poser, en eske får så å få julegaveinnpakning tok vi sjansen på å ta det med pinnekjøttet. Og ja-det gikk!

Inne på toget fikk vi virkelig se den utrolig høfflige væremåten til Japannesere. Da konduktøren kom inn i togvognen bukket de og når de gikk ut snudde de seg rundt- bukket- får så å snu seg og gå inn i neste vogn for å starte med å bukke der også.
Vi kom frem til stasjonen der vi skulle gå av etter et tog bytte og ca 30 min reise. Da hade vi ca 15min gange før vi var i Mie sin leilighet.

Siden vi hadde sovet en del på flyet og kl nå var ca 14.00 i Japan ble det bestemt fort at vi ikke skulle slappe av noe, men heller legge oss til normal tid den kvelden.

Så vi ble med Mie på Friday cafè i kirken. Dette er en kveld Mie holder annenhver fredag hvor alle kan komme til sosialt sammvær. Det kom fire stykk i tillegg til Mie, JT og meg. De var veldig trivlige og to av de hadde engelsk undervisning og snakket derfor en god del engelsk. Japaneserene lærer nemlig å skrive engelsk men ikke uttale på skolen så derfor er det veldig mange av de som er vankselig å forstå.

JT fikk introdusksjon i Shougi denne kvelden og lærte det vistnok alt for fort i følge de om har spilt det i flere år. Han vant nemlig tredje runde og da ville ingen spille med han mer. Får oss som ikke har en fotografisk hukommelse så hadde det nok tatt dager å i det hele tatt lære seg de forskjellige brikkene. Spillet er noe likt sjakk og da kan vel alle de som kjenner Jan Tore forstå hvorfor dette falt lett får han.

Hege