lørdag 19. juli 2008

Pakking

HATER å pakke. Eller... Det spørs egentlig korfor eg pakker, men pakking for å flytte e noe hærk! At det går ann å samle opp så mye skrot i løpet av ett år. At det går ann å samle opp så mye ting i løpet av ett år. Har allerede sendt hem ca 50 kilo med båt i slutten av mai, og no ser det ut til at eg må sende enda en pakke til med båt. Kun forde flyselskapene som flyr til Europa har bestemt seg for å senke kilogrensen fra 30 kilo til 20 kilo på innsjekket baggasje. Eg har altfor mye. Har drevet og sendt med venner og når de har vært på besøk, men fortsatt ser leiligheten ut som om ingenting e vekke. E no inne i min andre pakke dag og har en dag til før eg må begynne å vaske ned alt. At så mye boss kunne ligge på så månge forskjellige steder rundt om kring e og utrolig. Har jo rydde hele leiligheten før vært besøk, noe som det har vært utrolig mange av de siste ukene. Uansett... Pakking e noe hærk!!!

onsdag 16. juli 2008

Huff!

Det e alltid like trist med avskjeder. Selvom eg vet at det ikke er lenge til man treffes igjen. Det å stå å vinke hade, for så å vende tilbake til en tom leilighet alene, kan være utrolig tungt og ensomt. Heldigvis no e det bare 5 dager igjen til det e min tur til å reise hjem og treffe alle kjæreste, familie og venner som eg savner så utrolig mye! Men blir likevel trist å måtte reise fra alle som eg har blitt så gla i her i Japan! Avskjeder blir det uansett kordan eg vrir og vender på det. Typisk min flaks :p

Ps: Så har eg egentlig ikke lov til å klage. Har i løpet av de 5-6 siste ukene hatt 4 forskjellige besøk fra Norge :D

mandag 7. juli 2008

Endelig


Vet det har blitt mye filmklipp i de siste innleggene mine. Det e pga at endelig får eg til å legge inn ting som eg filmer. Har filmet en god del dette året i tillegg til bildene, men blogspot og pcen min har streiket når det kommer til å legge inn filmsnutter på bloggen. Så endelig no får eg det til :D Kommer garantert masse flere og ;p
ENDELIG! hehe...

Ingen frykt


Mange japanske barn som eg har truffet føler eg e utrolig robuste og tøffe. De e gjerne litt sjenerte når det kommer til oss utlendinger, men når det kommer til lek kaster de seg utfor og gir alt pluss litt til, og satser på at man lander på beina. Skulle man falle så reiserman seg opp igjen og prøver på nytt. Ingen sutring her i gården.


Enda en festival

Noen store og vekjente, andre mer lokale. Og igjen takket være Mami-chan sin famiile får eg oppleve mer enn eg noen gang kunne dr
Det e masse festivaler rundt omkring i Japan om sommeren. ømt om når det kommer til å oppleve japansk kultur fra en japansk families synsvinkel (så langt det lar seg gjøre).

Eg møtte de til middag ute i det fri i Mandai ike park. Mami-chan og søskenene var rundt om å lekte mens vi forberedte. Ueda-san hadde tatt med yakisoba (JIPPI, min yndlingsrett her i Japan :D), frityrstekt variasjon av forskjellige typer dyr og grønnsaker, og pizza til de to yngste. Vi hadde glemt spisepinnene, men etter å ha spist endel av det frityrstekte, hadde vi alle pinner til å spise med. Noe utradisjonelle pinner, som egentlig var mer "spyd" men funket utmerket. Et hærlig måltid.

Etter dette bar det bort til et lite shrine som liger rett ved store sumiyoshi shrine for å være med på festivalen. Tidliggere i uken på skolen hadde ungene laget en sånn "busk" med masse lapper på hvor de skrev ned sine øsnker osv. (husker ikke elt ka for noe) for å ta de med til shrinen og brenne de. Etter det var gjort og det var blitt mørkt nok, fikk alle stjerneskudd. Ikke sånne typiske stjerneskudd som vi bruker i Norge for de e laget av metall. Disse var laget av tre, og brente ganske fort opp. Vi fikk kun med oss siste delen av festivalen, for vi feilberegnet tiden litt, så busktenningen var ferdig akkurat i det vi kom. Men det var kjempe kjekt å få oppleve alllikevel!



Karaoke

Dro på karaoke med koret ++. Var kjempe artig. det ble sunget alt fra abba og "I'm a barbie girl" til japanske og koreanske sanger. alt fra rock og pop til rolige ballader. Latter satt løst, og alle deltok med instrumenter vi hadde fått utdelt. I tillegg til dette så fremførte alle sammen en egenkomponert sang til meg som en i koret hadde skrevet. Det var tatt melodier fra noen acapella sanger som vi har sunget og skrevet ny tekst til. Vu endte dagen på "Bikkuri Donki" med godt mat og masse prating :D Føler meg som verdens heldigste som har fått bli kjent med alle sammen og fått være vennen dies!! Dette året og alle sammen vil ha en helt spesiell plass i hjertet mitt!!

Siste international night

Då var alle avskjeder endelig over på både godt og vondt. Vondt forde de avskjeder burde være forbudt og forde eg gjerne skulle blitt her i Japan lengre og på godt forde for mange avskjeder tar på kreftene og følelsene og det er godt og få de overstått så fort som mulig.
Takarazuka var siste avskjed på listen og like tung som de tidliggere hadde vært. 2 stykker danset hulahula dans fra Hawaii, fikk my hashi (spisepinner), en håndlaget vase og et stort kort med hilsner fra alle på.
Kommer til å savne alle sammen utrolig masse!!
Ps: Har film av hulahula dansen, men pcen min ser visst ut til å ville streike på enkelte områder, så den får komme litt senere.

"Happy" festival

Når eg kom til Mami-chans hus fikk eg utdelt en sånn "happy" jakke med bånd til å ha rundt hode. Det skulle være festival i nabolaget og alle var samlet foran "sjefen" i nabolaget sitt hus. Alle hadde samme type "happy"jakke på seg og sermonien kunne begynne. En slags shintoistisk sermoni. Fikk fortalt at egentlig var dette en dermoni utført på gårder eller noe sånt for at høsten skulle være innbringende med masse frukt og grønsaker og annet som ble dyrket, men siden vi bodde i en by, ble det laget et alter med masse frukt kor og grønnsaker foran. De fortalte osgå at vanligvis er gudene i templene og i shrinene, men at under denne festivalen bringte vi gudene til folket. Mens nabolaget gjorde sitt foran alteret, var eg opptatt med å forevige dette øyebikket på kamera. (fikk tilatelse til å ta bilder og sånt). Når sermonien var gjennomført skulle vi så gå rundt i hver eneste gate i nabolaget og rope en sånn lyd. Vi stoppet innimellom foran noen hus, hvor det ble fremført en slags velsignesle. Når eg spurte om det var noe spesielt med de forskjellige husene vi stoppet foran, fortalte de at de som bodde der hadde gitt en liten donasjon til tempelet og at etter at alle barna og de som gikk i toget hadde bringt gudene til husene, så tok de med seg donasjonene til templene. Det tok oss 2 timer å gjennom alle gatene i nabolaget (blant annet pga 35 grader ute gikk ting litt tregere), og tilbake ved startspunktet fikk alle sammen drikke og alle barna fikk en pose hver med snack i.



onsdag 2. juli 2008

Alt på en gang

Huff!! No har det gått altfor lang tid siden sist innlegg og masse har skjedd. Hver dag har det skjedd noe, og når eg endelig får tid til å slappe av, så sovner eg. Egentlig så syns eg det e kjempe kjekt at det skjer noe hele tiden, for då får eg oppleve mest mulig no før eg drar til Norge, men det går som sagt utover bloggen. Så lover at utover de neste dagen så kommer det endel innlegg. De vil ligge under månedene mai og juni.

Gleder meg til å se alle igjen i sommer!
STOR sommerklemm :)

mandag 23. juni 2008

Siste uke

Då eg offisielt ferdig med all undervisning og jobbing. Har hatt avskjedparty (matparty) med de fleste klassene, delt ut diplomer til de yngste, sagt hade til barna på Kids Club, hatt siste øvelse med koret og siste opptreden på avskjedsgudstjenesten for meg dagen etter.
Har fått så utrolig mange flotte avskjedsgaver og klemmer av alle sammen her. Kommer spesielt til å huske sangen som de i Nankai engelsk klassen min sang og spilte for meg og all den gode maten, Royal Host med koret og avskjedsgudstjenesten for meg etterpå. 13 stykker fra koret møtte opp for å synge og være med på kirke kaffen (dette er det meste som har møtt opp på en opptreden i hele år) . Det kan vel sies at det e i koret at eg har de fleste vennene mine :D Alt ble veldig følelses ladet. Fikk et bibelvers skrevet med kaligrafi på japansk til minne om menigheten og vi koste oss med karriris med salat til lunsj.
Er så rart å tenke på at noe e året her i Japan ferdig. Tiden har gått så altfor fort!! og når eg ser tilbake på alt eg har fått oppleve så forstår eg ikke at eg har fått tid til alt. Tror endå ikke at det har gått helt opp for meg at om 2-3 uker må eg si hade til dette fantastiske landet og alle de fantastiske menneskene som er her og som har blitt en så stor del av hverdagen min her i Japan. Alle vennene mine som eg har blitt så gla i, og alle i menigheten som har tatt så utrolig godt vare på meg og som har vært med på å gjøre dette året til et drømme år! Er utrolig gla for at eg fortsatt har Friday Cafe igjen og at koret skal møte en siste gang og gå på karaoke sammen. Føler meg liksom ikke helt klart til å å si hade og dra helt endå. Selv om eg gleder meg til å treffe alle i Norge og!

Siste MM og farvell

Aldri før har vi vært så mange misjonærer samlet på et misjonærmøte, mens eg har vært her i Japan. I tillegg til oss vanlige 13, var to tidliggere misjonærfamilier på besøk også, så vi ble nesten doblet i anntall (noe som var ganske kjekt :D ). Siden det var min siste gang på MM, fikk vi pizza og salat til lunsj og det var kjøpt inn masse frukt og nøtter, så eg var helt i himmelen. Hehe... Lise, kusinen min, var og med siden hun var på besøk hos meg den uken. Eg viste film, som en kompis (Henriksen) hjalp meg med å lage, om året mitt her i Japan og et lite utdrag av alt eg har opplevd. Ingebjørg holdt tale til meg og eg fikk en bok om japansk kultur og festivaler av alle sammen. Digger den boken :P Masse farger og bilder... hehe..

lørdag 14. juni 2008

Passer på

Japanere e så omtenksome. Etter en liten kjedelig hendelse i vinter, har elevene mine i Nakai hvert litt bekymret for meg. Enslig jente alene synes de ikke e det beste, så ene hadde funnet en voldsalarm hun ikke hadde bruk for, og mente at det var best eg fikk den. En liten hvit dings like stor som pekefingeren med 3 ulike funksjoner og en knapp, så viss den gikk av kom alle i en mils omkrets til å høre ulene. Vi testen den en gang, og kan ærlig si at eg hadde aldri todd en sånn liten dingseboms kunne lage så mye og så høy lyd. Værre enn husalarmen heme.
Men føler meg ihvertfall ganske trygg, så no kan alle busemennene der ute bare passe seg :p
Have you ever made anything?

Why did you make it?

Did it have a purpose?



Who made you?

Why were you made?

Do you have a purpose?


John 9:1-3

onsdag 4. juni 2008

Okinawa igjen :D

Okinawa e et av mine favoritt steder her i Japan. Ikke nødvendigvis på grunn av det fine landskapet, for der eg har vært har det ikke vært noe særlig annet enn midt i byen, men pga den fantastikse verdnen under vann! Med helt klart vann og masse dyreliv, e det som en drøm å dykke der. Sist gang eg dykket var det meldt sol og varme, men vi fikk bare regn hele tiden (tidlig regnseson gikk det rykter om). Denne gangen var det meldt regn og skyer, og vi fikk strålende vær med stor sol :D Greide faktisk å bli solbrent i løpet av 20 min. Og no e eg bare brum :D Til og med mer brun enn noen av engelsk elevene mine :p
Var meningen å skulle ha 6 dykk denne gangen siden hadde flere dager med dykking enn sist, men selfølgelig skulle eg greie å bli sjøsyk for første gang på mange mange mange år. Typisk. Var ganske høy sjø det første stedet vi dro ut til, men selve turen gikk bra. Det var først når båten var ankret og lå og vippet at eg kjente det. Så rett før eg skulle til å hoppe uti, måtte eg bare velte alt av meg og slenge meg halveis over rekka på båten. Det skulle vise seg at dette ikke bare hjaldt meg. Dette var et strøm dykk, som vil si at vi i båten måtte dra og plukke de andre opp forskjellige steder når de kom opp til overflaten etter endt dykk. Etter hvert som vi hjalp de opp i båten, lå den ene etter den andre i halvsvime på golvet og vi måtte hjelpe de med alt utsyret fra a til å. Etterhvert som de fikk lempet av seg utstyret, så du den ene etter den andre slenge seg halveis over rekka og ble hengende der en stund før de var i stand til noe annet. (Det som var det rare var at de som var mest båtvant, var de som hang over rekka).
Resten av dykkene samme dag og dagen etter gikk heldigvis strålende. :D Fikk se store havskilpadder på alle dykkene (endelig.. hehe. en meter store. Svømte rett ved siden av de), fikk se hai igjen og piggrokke, cherleader crab (pga kloen var puffet opp slik at det så ut som cheerleader dusk). Fikk se fisker i alle slags farger og fasonger og korallrev (både mykt og hardt). Vi dykket i små "huler" som egentlig var mer hull gjennom kjempe steiner og passasjer mellom "klipper", og så blå hummer gjemt over hodene på oss når vi svømmte gjennom. Føler eg har sett mer enn ka eg greier å beskrive. (mye av det eg har sett som eg ikke engang vet navnet på. hehe...)

Eg fikk desverre ikke tatt bilder, men Naoko-san lovet å brenne ut cd til meg, så då kommer masse bilder. Må foresten nevne at vi feiret dykk nr. 200 til ene kompisen i gjengen vår, og Minmin-san sin bursdag under vann. Bare sånn for å gjøre det litt ekstra spesielt :D

Må foresten nevne at kan anbefale det dykkerselskapet vi dykket hos, Slow Life. Når eg dykket i Austaralia følte eg at eg at alt var veldig sånn "bam bam bam" og ingen personlighet. Man var liksom en fremmed.
Slow Life spurte meg ka eg ville se og eg fikk oppfyllt alle mine ønsker. Siden de andre eg dykket med ville for det meste ta bilder, siden de hadde sett det meste før, så fikk eg en egen guide (uten ekstra kostnader) som viste meg alt :D I tillegg noe av det eg liker med de e at de husket meg fra forrige gang, de husket hvordan eg dykker.
De inviterer også alle som har dykket med de ut på middag senere på kvelden og de tegner kart over stedene som man har dykket på. Føler service e så mye bedre der, enn blandt de store selskapene.
Foresten... nevte eg at eg fikk se alt eg ønsket og mer til???

Hvis du skal til Okinawa så anbefaler eg å dra å dykke med Slow Life.
Send de en maileller fax på engelsk, med når og hvilke hotell, så henter de og kjører tilbake igjen.

E-mail:info@slowlife-ms.com
Tel&Fax :098-897-3273

lørdag 31. mai 2008

Familie og besøk

Fikk endelig treffe Jp, JT og den amerikanske vertsfamilien min igjen. Det e over et halvt år sidensit eg traff de, og det var ganske godt å kunne føle seg heme igjen. (så skal det sies at eg føler meg heme når eg e med folk som e gla i meg og som eg e gla!) Sist eg traff de var i begravelsen til Debbie, så var gla for at det var en litt gladere situasjon denne gangen. :D

Var og en tur innom gamleskolen min (CVCA) for å hilse på lærerene og hente JP ut av skolen for en dag. Det som e så arti e at alle husker meg forsatt, endå det er 4 år siden eg gikk der. E vel kanskje fordi eg alltid stikker innom når eg e på de kanter, snakker vanligvis i Mr. Shilling sine timer og, og forteller om Norge eller der eg befinner meg for tiden, og viser masse bilder. Denne gangen var vi heldig å komme åp besøk på rette dagen. Hvert år lager Miss Runyoun (tror det skrives sånn) kake til de norske eleve, sånn for å vise en ekstra oppmerskomhet rundt 17.mai, og denne gangen var intet unntak. Siden 17.mai var på en lørdag, ble kaken servert på mandagen etter. Halve sjokolade og halve bløtkake. må si at eg likte sjokolade delen best :D Var kjekt med litt ekstra feiring før vi fortsatte dagen med å besøke en venninne av meg. Negler ble fikset til brylluppet og litt jente sladder blir det alltid. Ganske greit at JT kunne henge med brødrene hennes, så slapp han å høre på :p En super dag!

17. Mai

No har eg feiret 17. mai i Europa, Amerika og i år ble det både i Aisa og Amerika på samme dag. Jepp... 17. mai ble feiret på Osaka flyplass, på flyet til USA, og ettersom eg reiser tilbake i tid, ble den også feiret i Ohio med min bror og JT.
Hadde desverre ingen flagg og vifte med, men det var vel kanskje like greit siden det ikke akkurat var så veldig god plass på flyet. Og hadde vel kanskje litt mye baggasje med meg og. Satt ved siden av et koselig litt eldre kinesisk par som ikke kunne noe annet enn kinesisk. (hadde vært arti å feste skjult kamera til de og se kordan det kom til å gå i statene, men det e vel kanskje litt slemt gjort. :p) Denne kinesiske damen var ihvertfall ganske ivrig etter å kommunisere, til tross for mangel på språk, så det ble til at med gjevne mellomrom tok hun opp godsaker fra vesken og tilbød med et stort smil. Forundrer meg egentlig at den vesken kunne romme så mye. Det virket som at den eldri ble tom. Sånn magisk veske... Du sjønner vesken var ikke så stor, men snacksen og tingene som kom ut av den tok garantert sin plass. Men det gjorde ihvertfall sitt til at min tur ble ganske interessant og gikk fortere enn eg hadde forventet. Kun 11,5 timer i luften :D Neste stopp var 2 og en halv time i passkontroll, hvor eg fikk beskjed om at eg må skaffe meg nytt pass, men at det skulle gå for denne gang, siden eg skulle i bryllup. (Den siden i passet mitt med bilde og sånt holder nemlig på å falle ut, og henger så vidt igjen i ene hjørne). Men men etter et nytt flyskifte, og venting på JT, gikk endelig turen i leiebil ut til JP for å dra å spise på restaurant og ferie det lille som var igjen av 17. mai. Kan ærlig si at når gikk å la meg den kvelden hadde eg opplevd 17.mai i 2 døgn. (Jepp... det går ann, så lenge man drar tilbake i tid. Nærmere sagt 13 timer tilbake i tid :P)

fredag 9. mai 2008

Utelåst

Annen hver fredag har eg engelsk undervisning med engruppe damer i Nankai, en time fra her eg bor. De e så koselige og finner på mye sprell :p Dagens sprell var allikevel ikke helt planlagt, men en go latter ble det allikevel når alt ordnet seg. Vi skulle låse kirken etter oss på vei ut, når en av damene kom på i det sekundet døren til kirken lukket seg at nøklene hennes lå igjen inne. Vanligvis vill ikke dette være noe problem, men når døren har smekklås blir saken med engang litt værre. Etter mye om og men fikk vi lirket opp ene vinduet (var ikke låst skikkelig heldigvis) og ettersom eg var eneste med bukse i dag, ble det til at eg skulle prøve å åle meg gjennom vinduet. Vi plaserte to kasser oppå hverandre så eg kunne komme opp til vinduet, og etter å ha heist hoften opp til viduskanten, var det å legge seg sideveis og prøve å ikke trynann de metrene ned til golvet innenfor. Alt i alt gikk det bedre enn håpet, og nøklene ble hentet ut og kirken kunne igjen låses :D

onsdag 7. mai 2008

Jente kveld

Etter hvert som tiden går begynner ting her i Japan og bli mer og mer likt sånn eg hadde det hjemme. Masse besøk hjemme, og hos andre. Siden eg kom til Japan har eg vært masse på besøk hos Hisako og overnattet der, mens min leilighet har stått ensom. (se bort i fra jul og påske :p ) Så det var ekstra koselig når Hisako kom på besøk til meg og. Vi startet som vanlig med masse shopping, før vi endte på Starbucks Cafe og øvde på japansk og norsk. Tiden fløy og vi kom hem i 12-halv ett tiden. Derfra ble det en laaang natt med prating, film og fortellinger. En skikkelig jentekveld. Manglet bare ansiktsmasken så hadde alt vært i boks :p
Kun en liten kræsj om morgenen. Eg e nemlig "B" menneske og Hisako "A" menneske. :p

Bytte av sted

Har nevt tidliggere at eg e med en gang i mnd og hjelper til med å dele ut onigiri og te til de hjemløse og trengende. Tidliggere har vi stått oppe ved Amagasaki Stasjon, men de siste gangene no har blitt flyttet ned til Amagasaki river. Synes egentlig dette e mye helt supert, for no e vi nærmere de hjemløse. Langs denne elven bor det ganske mange, så nå slipper de å gå hele veien til stasjonen som ligger et godt stykke unna.

Vi e fortsatt en gjeng fra Mukonoso kirke som e med, og vi har mye humor. Ene damen som hjelper til minner meg litt om en blomsterpike. Langs hele elven vokser det blomster og e ganske fint, og ettersom vi kommer ofte ganske tidlig i forhold til når vi skal starte med utdelingen, blir det god tid til å "sole seg" og sitte i gresset og slappe av.

Sist lagde de blomsterkrans til meg og Dagny (på deling :p), for å spre litt glede. E en hærlig gjeng å være med :)




Tradisjonell lunsj

Ble innvitert med på ekte autentisk japansk lunsj sist helg. Tsuji-san hadde en venninne som drev enl iten kjent restaurant hvor man ble servert autentisk japansk mat, slik den ble laget fra gammelt av.
Raustauranten lå midt i et boligfelt og lignet et vanlig hus. (fikk vite at det pleide å være vanlig bolig helt til mannen i huset døde. Då gjorde konen det om til restaurant og flyttet til en leilighet.)
Fra der vi satt å spiste hadde vi utsikt til japansk hage hvor alt var like japansk. Bortsett fra at vi satt ved høyt bord og stoler kan eg vel si at det meste bar japansk preg :p
For å spise på denne restauranten må man bestille på forhånd og komme i gruppe. De tar kun gjester 2 ganger om dagen. En gruppe til lunsj og en til middag.
Måltidet bestod av tilsammen 10 retter inkludert forrett og desert.
Mye av maten var ganske spesiell og selv Tsuji-san sa at mye av det vi fikk var mer bregnert på den eldre generasjoen enn den yngre. (den yngre generasjonen er mer påvirket av andre kulturer og er gjerne ikke så vant med alt). Heldigvis var ikke eg den eneste som synes at maten var noe spesiell i smak. Det som smakte best var ene risretten vi fikk, fisken og deserten. Men eg kunne ikke lå være å prøve det andre som ble servert, så alt ble smakt på, men ikke nødvendigvis spist opp.

Menyen som lå på bordet. Beskriver de 10 rettene vi skulle få.
Forretten
Matrett nr.2. Og slik fortsatte det til nr. 10 som var dessert.
Fisken slik den så ut da den ble servert.

Fisken etter at vi var ferdig.

Friday Cafe med en tvist

Fredag Cafe er en åpen sosial kveld for alle som vil her i Tezukayama kirke med snack og masse koselige folk. De siste gangene har Rut Terese og Ivan hatt Bible studies med de som ville i leiligheten dies før friday cafe startet, og så kom de som ville ned og fortsatte den sosiale kosen nede i kirken etterpå. Men denne fredagen skulle bli annerledes. Rut Terese hadde nemlig bursdag den 1.Mai, så vi skulle feire bursdagen hennes denne gangen. Vi var vel rundt en 8-9 stykke som var med å feiret, og det ble en kveld med snacks, lek og morro. Vi fikk se film som broren til Rut Terese hadde laget for ca et år siden. (Det artige var at den handlet om bursdag :p ). Vi sang bursdags sangen, satte halen på grisen, hadde tegne lek og mye mer. Latteren satt løst, vi storkoste oss. Tiden gikk fort og det ble sent på natt før folk startet på hjemveien.

tirsdag 22. april 2008

Okinawa

Okinawa er en av de sørligste øyene i Japan og ligger bare en time med fly fra Taiwan. Når eg først hørte om Okinawa så tenkte eg tropene. E jo så lett å stereotype steder man ikke har vært. Og i tillegg fikk eg vite at det var msse amerikanske militærbaser der, fra etter krigen. (Så ene basen når eg var der. Vi kjørte langs den i ett kvarter og endå så det ikke ut til at den ville ta slutt. Når eg dro til USA i november, kom eg i snakk med en som bodde på en sånn base. Hun hadde bodd der i 2 år med mannan sin. Eg spurte om hun då kunne japansk, og hun svarte at nei det trengte hun ikke lære. For man trenger liksom ikke forlate basen bortsett fra når mam skal leke turist. De har alt der inne butikke, frisør, skole, kino... E som en liten by i segselv hver enkelt base). Fant og ut at sånn eg har tenkt meg at Hawaii så ut, sånn følte at at Okinawa så ut. Vanlige Japanere er litt avlang i ansiktet, mens her var de rundere, det var blomster overalt, varmen var der (manglet bare solen, men regntiden hadde visst begynnt tidlig i år :( )I tillegg var vannet klokkeklart. For det var derfor eg dro ned der. For å dykke med Naoko-san. En venninne fra Takarazuka. Hun og vennene drar ned nesten en gang i mnd for å dykke og noen venner av de driver et dykkesenter der ("Slow Life"). Vi dro med båt en time sør-vest, og var 12 stykker på båten utenom de 3 guidene.

Første dukke var med korallrevene. Før vi gikk uti, fikk vi streng beskjed på å være forsiktig og ikke ta eller ødelegge noe. Var masse eksotiske fisker der i alle forskjellige fasonger og farger. sånne fisker man eller bare ser i akvariet, og no var de der rett foran meg. Virket neste tamme, eller trodde eg var en fisk, for de svømte rett forans meg, så nærme at vissst eg ikke hadde visst bedre, så hadde eg prøvd å tatt på de. Det var en korall "hage" like ved og å svømme over den var helt fantastisk!! . Det var en verden man ikke kunne forestille seg!

Det andre dykket var litt kjedelig. Minnet egentlig mye om Norge. Ikke mye liv på bunnenog litt sånn mørkt og trist. Fikk lov til å plukke med meg noen sjell, så det e jo litt kjekt å ha som minnet.

Det var det tredje dykket som varmest interesant. Det var et strømdykk og vi fikk vite at det var muligheter for å se skilpadder og garantert haier. Jepp.. det e helt sant. eg sa HAI. Men ikke sånn slem hai, det var sånn snill hai. Fikk desverre ikke sett skilpadden, men haien fikk eg se bare en meter fra meg. I mine briller så den ut som over 1 meter, men fikk vite etterpå at den hadde vært ca 50 cm. Grunnen til at vi bare så så få haier der no, var at det ikke var sesong for de endå, så neste gang når eg skal dykke der, lovet de masse flere :D Gleder meg allerede!
Etter at vi hadde ferdig gjort alle dykkene dro vi alle sammen ut for å spise. Ble utfordet til å smake på alt som ble bestillt, så de bestilte selvfølgelig de mest spesielle rettene. De var vant til det, men for en utlending smakte mye av det ganske spesielt og interesant for å si det på en fin måte. :p Squid, deep fried octopus, fiske egg blandet i saus, og disse rå fiskene på bilde under, var bare noe av det eg smakte på. Fiskene på bilde, lå i et akvarium når vi kom, så de var ganske ferske når de ble servert. Det sies visst at hvis de spreller litt (etter at de e død) så e det viss ekstra god fisk eller noe sånt. :p

Denne sirkelen av luftblåste guiden vår. Bruker samme metode som røykere bruker når de blåser ringer.

Ps: Ettersom eg ikke hadde kamera under vann, fikk eg ikke tatt bilder. Men venter på mail, med bilder fra Minmin-san, så de e på vei.