Engelsk time

En av mine arbeidsoppgaver her i Japan er å ha engelsk og norsk undervisning med de japanske. Det e ikke allti bare bare, ettersom enkelte av arbeidsbøkene vi bruker ( 2-3 forskjellige) e ganske vanskeli å forstå, selv for meg som har bodd i USA. Mange av ordene har eg aldri hørt om, eller er ord som man ikke bruker i dagligtale. Eg har 4 engelsk klasser og 1 norsk klasse. Klassene e ikke så store, ca 2-4 personer i hver.

En av engelsk klassene eg har er Genki English. Det vil si engelsk undervisning for barn. Det e den timen eg liker best. Bruker gjerne mange artige bilder, og sanger med bevegelse. Leker hører og med, slik at det blir enklere å huske, og de får prøve å bruke ordene de har lært. Litt fargelegging blir det alltids litt tid til innimellom.
Ungene er alltid full av liv og det er like kjekt hver gang! :-D

Historie tid. Sujisan forteller fra bareneBibelen

"What time is it, Mr.Wolf" leken. En stor slager blant barna.

Is for enhver smak!

Var på vei hem fra Kobe, når John Olav og Dagny Straume viste meg denne is restauranten.
Dette må være himmelen for alle is elskere, og de har garantert is for enhver smak, gjerne med noen overraskelses momenter! :D

Ps: Bortsett fra pistache is. Her er nemlig grønn is = grønn te is...

Japansk

Språket her i Japan er ikke akkurat det letteste å lære seg. Verbet kommer til sist i setninger, "jeg" brukes ikke hvis det kan unngås, man har hiragana, katakana og kanji (3 skriftspråk).

Har hørt en hisorie at for (mange, mange, mange år siden) var visst alt skrevet på kanji, men så ble husmødrene lei av å ikke kunne lese alt, så de fant opp hiragana (som e et lyd "skrft" til kanji, og på den måten kunne de lese alt allikevel. Men så begynte utelandske fremmed ord å snike seg inn i språket og for å kunne skrive og uttale de, ble katakana innført.

Men heldivis står det meste med latinske bokstaver, eller roman letters som de sier her under tegnene .

Katakana Hiragana

Noen Kanji tegn. Det sies at hvvis du kan 2000 slike tegn, kan du lese en japansk avis og forstå det meste av det du leser.

Holder på å lære Hiragana fortiden. men det e mye pugging og mye å huske. Mange av tegnene e ganske like og. Kanskje bare speilvendte eller har en strek ekstra. Men med litt tålmodighet, ska nok dette gå ;)

Har faktisk allerede merket fremgang i språket.

For for 2 uker siden, når vi hadde noen av de varmeste dagene her, drev eg på å rydde i leiligheten. Var for varmt til å gå ut og være, så hvorfor ikke. Uten å tenke over det var jeg komt borti en knapp på fjernkontrollen til aircondition anlegget mitt og det begynte å gi ut varm luft istede for kald. (Bør kanskje nevne at den har begge funksjonene). Først tanken min var at det ikke var varm luft som kom ut, men luftfuktighet. Og tenkte at det var jo ikke så gale. Men, når det begynte å bli varmere og varmere inne, i tellegg til de 34 gradene som var ute, gikk det nesten ikke ann å holde ut. Jeg fikk kontakt med Åshild (sjefen min) og spurte om hon hadde mulighet til å hjelpe, siden alt sto på kanji og eg forsto ingen ting. Men hon var desverre veldi opptatt og hadde ingen mulighet til å komme. I stede foreslo hon at eg skulle spørre naboene mine. (SKREKK OG GRU!) De kan jo ikke engelsk. Men når det faktisk var kaldere å være ute i 34 grader enn å være inne hos meg, må man ty til alle hjelpemidler.

Jeg gikk bort til nabo døren, holdt opp fjernkonrollen og prøvde å si så uskyldi som mulig "Help". Prøve og å vise via kropps språk problemet.

Det ble et masse styr og hon hentet vaktmester damen og de mente den var ødelagt osv. En halv time senerebanker det plutselig på døren min igjen. Det var naboen min som endelig hadde forstått problemet og ka eg mente. Hun smilte fra øre til øre, fikset problemet og på merkelig vis ved hjelp av kroppsspråk store bevegelser og tilleggslyder forklart meg hvilke knapper på kontrollen som brukes til hva. Forsto til og med alt. Var første gangen etter at eg kom til Japan at eg følte meg ekstra stolt. Og at man kan ha hele samtaler sammen basert på kropps språket.

Vel for å komme til poenget. I dag skulle eg sende mobilen min tilbake til Norge ettersom den ikke funker her i Japan. Jeg fant frem det lille jeg hadde av notater fra Japansk undervisningen og pugget ord som "jeg ønsker å kjøpe konvolutt, frimerke" og "jeg vil gjerne sende en pakke".

Til min store forbauselse forsto hun ka eg mente, og når hon svarte forsto eg ca ka det gikk i.

(vanligvis smiler bare og små humrer når eg prøver meg på mitt gebrokken japansk og tro ikke de allti forstår, selvom de nikker og smiler. Men de blir veldi gla for at vi prøver).

Uansett... har liksom følt at språket har stått i stampe og at dette aldri kom til å funke. Men der tok eg grundi feil. Det står ikke stampe, det bare går VELDIG tregt :p men alltype fremgang e super fremgang :D Min Første fulle samtale på gebrokken japansk :D

Fikk litt problemer med å leggge ut bilder, så de kommer med tiden

Stor blandt små / Worship Hula Ministry

Satt og ventet på toget til Shin-Imamiya då det ut av det blå (skolen rett ved) strømmet en hel haug med elever ut og inn på stasjonen. Det ble trangere og trangere, men eg hadde sitteplass på en benk, så tenkte ikke så mye over det. Like før toget rullet inn på stasjonen reiste eg meg opp og gjorde meg klar. I det eg står oppreist merker eg at hun som står ved siden av meg ser opp på meg, hvisker noe til venninnen, og begge ser opp på meg. For for første gang følte eg meg som en kjempe. Det å kunne være den ene som går med flate sko og e allikevel et hode høyere, ha full kontroll og utsikt over alle :-P Liker det egentlig sånn når eg tenker meg om (!), men som oftest e de fleste på min høyde pga svært høye heler på skoene sine :-P

Fra Shin-Imamiya tok eg toget videre til Takarazuka for å være med på HulaHula (dansen)kveld på ungdomsmøtet. Var mange eg husket igjen der fra forrige gang og endel av vennene eg har fått der (blant annet en dykkebuddi :-D!!).
Då hon som skulle lede Hulahula greiene kom, ska eg ærli innrømme at mine fordomsfulle tanker raste gjennom hode på løpende bånd. Som sagt, hon var ikke akkurat det peneste ansiktet. Men då hon startet å danse... Musikken, bevegelsene og personligheten gjorde et sterkt inntrykk! Det gikk ikke lenge før tårene presset på. Hon la hele sin sjel i det! Eg kjente igjen melodien på sangen hun danset til, uten å forstå ordene, men når hon danset var det som at man forsto alt allikevel. Det var helt spesielt! Eg og en til satt og snakket om det etterpå, og vi kom frem til at man så henne i et helt nytt lys, det hadde gjort slikt inntrykk. Det er sånne personer eg merker inspirerer meg.

Litt humor hadde vi og, for senere på kvelden var det vår tur til å prøve. hehe... Syns vi var ganske flinke, siden det var første gang de fleste av oss prøvde.

Uten om dansingen hadde vi sang og andakt og. Det ble snakket om Adam og Eva og hvordan alt ble skapt. På mannens og kvinnens rolle som individ og i ekteskap.
Under dette fikk eg vite at her i Japan er forholdet til familen sterkere enn forholdet til sin ektefelle. Så hvis man hadde et problem, gikk man ikke nødvendigvis til sin ektefelle, men helst til sin familie for å få hjelp. Jeg fikk og vite at når en kvinne får barn, vil kjærligheten i til sin ektemann (i de fleste tilfeller) falle ned til 10%. Dette støtter oppunder det jeg har fått høre i egnelsk undervisningen eg har med japanske kvinner. (Så skal det jo sies at eg har kun en mann i engelsk undervisning og resten kvinner fordelt på 4/5 klasser) Men uansett... I engelskundervisningen hadde vi et kapittel kalt "Love". Og vi kom inn på det temaet om kjærlighet til sin kjæreste eller mann. De fleste som var gift nevnte då at kjærligheten deres til mannen var nesten borte. Dies rekkefølge var: 1. Barna 2. Familien og 3. Mannen. Jeg synes det hørtes litt rart og trist ut og spurte hvorfor. For å kunne forklare det, manglet de endel i det engelske ordforrådet, så vi droppet den saken. Men i dag fikk eg altså svaret. Her er som nevnt familienbåndet sterkere enn ekteskapsbåndet. Dette har gjerne med lange tradisjoner og kultur å gjøre, men man ser det i mange land i vesten og.

Her er og noen bilder fra ungdomsmøtet. ;-)

Nattverd

Var på natverdsgustjeneste i dag. Selve gusdtjeneste startet som normalt og alt var vanli helt til nattverd delen kom. Ikke at den var så uvanlig eller noe, men alikevel var det noe spesielt ved den. Fra heme i Norge e eg vant med at enten kneler du ved alter ringen og får utdelt "brød" og vin, eller at man stiller seg i kø og går frem og dypper "brødet" i vinen. Ettersom vi ikke har noen alter ring her i Tezukayama kirke, tenkte eg sånn halveis med meg selv at "kø" metoden ville bli brukt. Når vi så kom til nattverd delen, til min overaskelse, gikk folkene frem og stilte seg i en halvsirkel foran alteret. Det ble en slags menneskelig alter ring, Og selvom det bare var (ca)15-20 stykker som deltok på gudstjenesten, virket det plutseli som at anntallet var dobblet både en og to ganger. Kirkerommet vikret så mye fullere og slik følte eg det gjennom resten av tiden.
Eg hørte en gang fra mamma (?) at "når 2 eller fler kommer sammen i bønn, så er jeg midt i bland dere" (tror det var noe slikt. hmmm...) Og... eg følte det i hvertfall det sånn i dag.

Alien in Japan

Då e det helt offisielt. Eg e en alien in Japan.

Hvis man ska bo i Japan over en lengre periode (dvs. mer en 3 mnd) må man registrere seg og få et "alien" kort. (Kortet heter egentli "Certificate of alien registration"). Det e altså dette kortet eg har hentet i dag. Men det ligger mer under. Som sagt, det hele startet i forgårs, på onsdag, då aircondition min sluttet helt å funke. Som nevnt i forrige innlegg, fikk eg låne en bordvifte av Ivan og Ruth Therese. Vell, det viste seg at når man satt viften nedi korgen frempå sykkelen (og siden det var VELDI mørkt ute) (med litt fantasi) fikk følelsen av at det var E.T som satt fremme i korgen. Denne følelsen ble bare forsterket av at de fleste (men få) stirret voldsomt på hemturen. :-P

Så kan jo det nevnes i tillegg at eg bruker refleksvest når det e så mørkt ute. For å si det sånn... Har kun sett arbeidsfolk i trafikken bruke slike, så fikk meg jo ikke akkurat til å virke mer normal av den grunn. :-P

Men litt humor må man ha i hverdagen, når man tross alt e en alien ;-)

Har du noen gang opplevd at det regner inne? Vel det har eg. kom hem til leiligheten på lørdag og fant masse vann på golvet. Tenkte først at det hadde skjedd en liten lekasje eller at eg kanskje hadde sølt noe. Men då eg satt meg i stolen som sto der, ble eg og våt. Det viste seg at aircondition annlegget hadde i stede for å fjerne vannet ut gjennom et rør begynt å føre vannet ut i rommet mitt. Så, når eg hadde på litt styrke, fløy det "regndråper" med. (Satt et glass under det ene stedet hvor det dryppet mest bare for å teste hvor mye, og i løpet av en natt fyllte det 3/4 av glasset). I tillegg til dette skulle det slutte å funke helt i dag morges.
så bør det nevnes og at i dag var en av de varmeste dagene Japan har hatt på lenge om ikke år. Bare 35.6 grader. Det var en opplevelse for seg selv.
Når de så kom forå fikse annlegget, viste det seg at det ikke lot seg gjøre. Typisk min flaks... men fortvil ikkee.. Ruth Therese og Ivan kom meg til unnsettning! :-) De hadde heldigvis en bordvifte eg kunne få låne, så eg slapp å kjøpe. Så no sitter eg med 25 grader og en liten (men effektiv) vifte for å ikke smelte vekk.

Må også nevnes at har hatt min første ordentlige engelskundervisningi dag. Oppgaver vi løste i fellesskap, lytte trening og praten som gikk i ett over en kopp kaffe i slutten av timen.
Har funnet ut og at på mange måter e vi nordmenn like som japanere.

E så fasinert over kor spreke alle e her i japan. Alle som ikke kjører bil sykler. og kan love deg, på en dag ser eg nesten flere sykler enn biler. E ganske greit med sykkel egentlig, for veisystemet hvis man kjører av hovedveiene e bare drit... 90% av de e enveiskjørte og man må kjøre i store firkanter for å komme der en skal. Med sykkel så driter man liksom i veiretningen. her hin dagen når sjefen min skulle hem til meg for å hjelpe meg med noe, så syklet eg og hon kjørte. Eg kom frem til meg lenge før hon kom. Bor ikke så langt fra jobben egentlig. 10min å sykle (føles ikke utsom det en gang), ca 20 min å gå og vet ikke kor lang tid å kjøre, for det e så innviklet føler eg.
Det som e litt arti e at til og med de eldre sykler. så en dame som lignet 50 år som drev å syklet. Som sagt eg e imponert. Så kan jo en egentlig nesten ikke si noen alder på en japaner bare ved å se på personen, for de som e litt voksne/eldre ser så dradd ut i ansiktet pga rynker at de kan gjerne være flere år yngre enn de ser ut som. (Det e endel og som ser ut som de e 25 når de e nesten 40, men...)Det e derfor de fleste japanere skyr solen. De dekker til mest mulig av kroppen, for de mener at jo mer sol, jo mer rynker. forsåvidt e jo det sant, men her e de helt hysteriske. De sykler med hanske på hendene og lange gensre og de sykler til og med med parasoller festet frempå styret på syklene. Det e om å gjøre å være mest mulig hvit. Hjelpes meg tenker eg! Her e det mellom 30 og 35 grader og de må jo koke inni alt det der. Og eg tenker bare på å bli mest mulig brun. hehe...

Jaja... tiden har gått (nesten 3 uker for å være nøyaktig) og eg begynner endeli å komme i orden.
Leiligheten eg bor i e kjempe stor i forhold til ka eg hadde trodd og kjempe fint. hadde aldri hatt råd til noe sånt i Norge. har til og med gjesterom og et eget rom til å ha klærene hengende i. allti vært en drøm (selvom det eg har no e kombinert bod hehe :-) Har til og med fått himmelseng. Ingen flere myggbitt om natten på denne jenta her nei ;-) :-P hehe... Leiligheten ligger i et av de bedre strøkene/bydelene her, så e masse rike rundt meg og eg bor i nærheten av en park (kjempefin faktisk) som det går ann å trene i eller bare sitte på en benk å lese eller gå turer i.

Menigheten og de folkene eg ska jobbe med e kjempe greie, selvom eg e yngst. Har blitt invitert hem til en masse folk og greier. Klager absolutt ikke. :-D Var dette eg håpet på, selvom de e voksen og endel eldre enn meg, e det allti kjekt å ha noen å snakke med. Og annenhver søndag ska eg ta toget til et sted som heter Takarazuka å være med på ungdomsmøte de har der om kvelden. Gleder meg litt! For de fortalte at de hadde ca 15 ungdommer som kom fast. (men fikk og vite at eg ska ta ordet ungdommer med en klype salt, for her i Japan e man visst en form for ungdom til man e gift og det trenger ikke allti skje før man e rundt 30 og 40 år så) hehe... men gleder meg masse forde!

Der var endelig bloggen min og opprettet :-)