Julenisse!

Vil bare begynne med å fortelle om flyplassen i går jeg.

Etter landing gikk alt veldig fort. Vi fikk med oss et par skjemaer vi hadde fylt ut og gikk mot bagasjebåndene. Men før vi fikk komme dit mått vi igjennom en vannvittig sikkerhetssjekk. Først mått vi levere fra oss et skjema om hvor vi skulle bo, hvem vi var, hva vi jobbet med osv osv før vi måtte avgi fingeravtrykk, kopi av pass og et nytt bilde som ble tatt på flyplassen. Det stod vakter overalt. Men alikevell følte man seg ikke overvåket. Alle nikket og smilte og pratet vennlig til oss. Ikke at vi forstod så mye av hva de sa. Ëtter denne sjekken bar det videre får å plukke opp bagasje. Så var det igjennom neste sjekk- her måtte vi levere fra oss skjemat som vi hadde mått fylle ut med hva vi hadde brakt inn i landet og nok en gang vise pass. Når denne var klarert var det strak bane ut til Mie. Og dere vil ikke tro det! Hele denne prossessen var unnagjort på 20 min!!!!!!!!! Vi brukte lenger tid på Gardermoen får å få dra en det vi gjorde her på Kansai. Helt utrolig. Får dere som ikke vet landet vi på Kansai flyplass. Den er bygd opp ute i sjøen. Utrolig spennende å lande der, og å se vann på begge sider av vingene.


SÅ OVER TIL DAGEN I DAG!
Det regner i dag, litt trist men også spennende. Får etter en litt sen frokost dro vi til kirken, og fremkomst middelet var trå sykkel. Og da møtte vi mye morro underveis. Får største delen av befolkningen her sykkler. Og mødrene har både to og tre barn på sykkelen i tillegg til handleposene og paraplyer. Skulle vært hjemme i Norge det på de utrolig flotte veiene vi har der..... Og utifra det jeg har sett av veinett og hva Mie har fortalt halverer vi nok tiden til og fra steder i nærområdet ved å sykkle. Det er vannvittig mye enveiskjørte gater og lyskryss.

I dag var det juletrefest får barnene tilknyttet kirken. Det var en kjempe opplevelse. De sang flere julesanger på Japansk og hadde leker og gøy. Og Jan Tore ble kledd ut som nisse og kom og delte ut gaver. Han fikk lynkurs i Japansk og lærte seg og si hversegod. Men det å si hei glemte han på veien. Så det var en stum nisse som kom inn døren før Mie hilste han hei på japansk. Da husket han og han fikk rodd alt i havn. I Norge når nissen kommer så løper jo gjerne barnene bort og hopper nesten opp i nissens fang. Men her var de veldig oppdratt (kanskje også noe skremt) og gikk pent bort til nissen en og en og alle takket får gaven. Det ble tatt flere bilder og de vil bli lagt ut senere. Virkelig vært en titt. Jan tore er ganske så kjekk i nissedrakt...... he he

Etter at vi var ferdige i kirken syklet vi til en resturant å spiste biff. Vi fikk mye mat,drikke og dessert og alle var fornøyd og det hele kostet rundt 350 norske kroner. Så det var et virkelig bra sted Mie tok oss med. På denne resturanten ble jeg nok en gang sittende å se på folk. Og legger merke til at det er utrolig mange japanesere som har briller. Kanskje bare en innbilning men dette må undersøkes. Og nok en gang fikk vi se høffligheten til de som bor her. Gikk fra bordet for å hente mere drikke og møtte på to Japanesere underveis. Begge smilte og bukket lett i det vi passerte hverandre. Er rimelig spesielt i forhold til hva vi er vant til.

Kvelden i kveld har vi brukt til avslapning og kortspilling. Mie har lært to nye kortspill i dag og har blitt helt hektet, så husarbeidet får vente til i morgen.

Hege