By tur

I dag har vi vært i sentrum av Osaka. Der var det et virrvarr av biler, mennesker, sykler og togstasjoner. Vi hadde avtalt og møte Linn Hikari, Melanie og Kristoffer utenfor et sinnsykt kjøpesenter som ca anslått er 100 m ganger 75 m og over seks etasjer. Hvor fire av de etasjene inneholder bare elektronikk. Men før vi gikk inn der valgt vi å gå til et vannvittig bygg ikke langt unna. Når vi gikk dit så jeg nok en gang de store kultur forskjellene. For det første er kledselen fra jentene mellom ca 15 og 30 år utrolig "spennende" og ser ut som en lett blanding av fransk-italiensk og amerikansk mote...... Og det trenger ikke alltid se like bra ut. F.eks utrolig ettersittende taits som når ned til knærne en vannvittig stor college genser eller vinter jakke og støvletter med høye heler. Virkelig høye heler! Og utover ettermiddagen ble de skakkere og skakkere når de gikk. Dette pga tydelige smerter i benene etter skoene. Skal også nevnes at de fleste Japanesere her er julbente og det gjør jo da synet ikke mindre interesangt i hvertfall.

Så var det mennene da. De er veldig feminine. Enkelte ganger må man virkelig se nøye får å finne ut om det er en mann eller kvinne som står forann deg.

Så kom vi endelig frem til dette Umeda Sky Tower. Og etter å ha tatt heis til 40 etg og flere rulletrapper var vi 170m over bakken. Og hadde vi en utrolig utsikt. Vi kunne gå rundt i en sirkel her og se utover byen. Og da forstod vi hvordan de greier å ha 17mill mennesker i en by. Får her er alt tett i tett i tett. Eneste stedene det ikke er hus er der det er vann eller veinett. Til og med parkeringsplassene er bygd i høyden. Og bilene blir heist opp og ned etterhvert som eieren kommer for å hente sin bil. Så bar det til denne elektronikk butikken får å få kjøpt kamera. Og det greide vi til gangs. Selvom det var relativt vanskelig med bare japansk skrift og så å si ingen engelsk kunnskap blandt de som jobbet der. Men med Mie, Linn og Melanie som kunne noen ord på japansk-masse kropsspråk og en del engelsk, fant til slutt Jan Tore, Kristoffer og jeg oss kameraer. Og vi kunne alle gå blide og fornøyde ut.

Vi fikk også spist mat på en utrolig bra resturang. Vi ble som de eneste gjestene hennvist til et helt eget rom får seks personer og vi begynte fort å fantasere om hvorfor. Kanskje det var fordi vi var utlendinger, kanskje pga plassen, kanskje pga all latteren vår eller rett og slett fordi det var slike stoler man forbinder men kongestoler (de kongen bruker) og de syntes vi var verdige dem. Vi likte difinitivt best den siste teorien. Og når maten kom ble alle dører lukket.

Her sitter vi da altså helt får oss selv.

Lovet i går at jeg skulle sette inn bildet av Jan Tore som julenisse. Vil i den forbindelse fortelle Jt's versjon av den opplevelsen. Han fikk på seg nissedrakt og snek seg rundt kirken får så å komme inn når barnene ropte på nissen. Han ga gaver til alle og i det han skulle gå ut av døra ser han alle barna følge med på hva han gjorde. Derfor turte han ikke gå inn porten som fører til bak kirken. I stede løp han rundt et halvt kvartal før han huket seg ned mellom to biler og dro av seg nisse drakten. Ei lita jente som da passerte han fikk vel alle drømmer knust når hun så at nissen kunne ta av seg drakta. Stakkar jente. JT fortsatt videre og kom så til porten ved kirken fra en annen retning. Han oppdaget fort at porten var låst. Og porten er vel ca 2m høy....... Jt kastet kostymet og resten av gavene over før han tittet seg rundt og fant ut at ingen så han- da hoppet han over også.

Hege