Venninne

Føler eg har fått bønnesvar! Venner e noe eg setter utroli stor pris på, og eg e kjempe gla i alle vennene mine heme i Norge. Husker før eg dro til Japan at en av mine største frykter var at pga språkbarrieren, og kulturforskjellene og sånt, at eg redd for å ikke skulle få venner. Med venner tenker eg på min alder, som eg kan være meg selv rundt. Har mange som eg snakker ofte med her, men det e ofte voksne og eldre. De e kjempe hyggelige og eg trives kjempe godt med de, men det e godt å få kunne være med noen på min egen alder.

Og no har eg fått bønnesvar. Har jo Ivan og Rut Terese som eg e blitt godt kjent med, og Martin og Håvard i Kobe, men no har eg og fått meg en japansk venninne, Hisako-san. Det som er arti er at hun kan litt norsk og litt engelsk, så samtalene vår skjer 3 språkeli. Hun ønsker nemli å lære mer av norsk og engelsk, og eg av japansk, så det blir en hærli blanding. Dessuten når det e noen ord hun ikke husker på engelsk, bruker hun noen ganger det norske ordet og så sier hva det e på japansk. Så e kjempe arti å prate med henne.

Her hin dagen fant vi ut at av vi ville på shopping og dro til et kjempe stort shoppingsenter. Fikk kjøpt endel gaver der og litt til meg selv og. Vi var der sikkert i 3-4 timer og hadde det kjempe arti med å gå rundt og se. Vi tok bilder i en fotoboks og. Tror ikke eg har hatt det så gøyt siden eg kom til Japan, med unntak av Universal studio. Det føltes ut som å henge med vennene mine heme, og ikke som turister i et fremmed land. Etter vi var ferdi dro vi hem til henne og spiste kjempe god mat, sukiyaki. Vi spiste middag på tradisjonell måte, sittende rundt et lavt bord og brukte pinner. Fikk servert ved siden av hver vår lille bolle med ris, en bolle med rått egg til å dyppe i og soyasaus som skulle brukes til å dyppe den rå fisken som lå på et fat ved siden av. Selve sukiyaki består av soyasaus, kål (salat) toufu, biff strimler, nudler, løk og mye annet kokt oppi en gryte som står på bordet. Tror aldri eg kommer til å bli vant til å spise med pinner. E inponert over evnene japanere har!

Vi ble sittende lenge og prate, før vi fant ut at vi ville gå på Sentō (public baths). Tenkte først det var det samme som Onsen, og på mange måter e det likt. men Onsen e naturlige varme kilder, mens Sentō e tillagde. Japaner e utroli flinke til å ta vare på seg selv og sin egen kropp og tradisjon er at hver dag bruker man tid på å bade og vaske seg grundi. Dette fordi man jobber så hard og lenge hver dag at det er eneste tiden man får til seg selv. Her i Japan får man ikke særli med ferie på samme måte som i Norge.

Man er helt naken inne på Sentō, og kvinner og menn er skilt fra hverandre. Eg følte meg på mange måter helt åpen og ingenting å skjule seg bak. Man kan liksom ikke være sjenert eller flau på noen måte, for alt er så naturli. Merket at Japanere har en utroli tålmodighet. Etter 20-30min med vasking merket eg at eg gikk lei og ville uti vannet. Hisakosan derimot satt sikkert ett kvarter til før hun kom uti. Det var kjempe hærli og eg fikk slappet av 100% merket eg begynte å bli litt trøtt og, for kl. var jo tross alt 1 om natten. Etter en 3 kvarter i vannet var det ny vaske rundefor så å bade en halv time til, for å avslutte det hele med en tredje vaskerundt. Tror aldri eg har vært renere. Var en fantastisk følelse og eg følte meg som en helt ny person. Kl. var 3 om natten når vi var heme igjen, og eg sov som en unge på madrassen i stuen deres.

Neste morgen ble eg vekket til hærli frokost og før eg ante ordet av det, befant eg meg på toget til Namba på vei til Japansk undervisning.

Gleder meg masse til neste gang eg og Hisakosan ska være sammen!