Siste uke

Då eg offisielt ferdig med all undervisning og jobbing. Har hatt avskjedparty (matparty) med de fleste klassene, delt ut diplomer til de yngste, sagt hade til barna på Kids Club, hatt siste øvelse med koret og siste opptreden på avskjedsgudstjenesten for meg dagen etter.

Har fått så utrolig mange flotte avskjedsgaver og klemmer av alle sammen her. Kommer spesielt til å huske sangen som de i Nankai engelsk klassen min sang og spilte for meg og all den gode maten, Royal Host med koret og avskjedsgudstjenesten for meg etterpå. 13 stykker fra koret møtte opp for å synge og være med på kirke kaffen (dette er det meste som har møtt opp på en opptreden i hele år) . Det kan vel sies at det e i koret at eg har de fleste vennene mine :D Alt ble veldig følelses ladet. Fikk et bibelvers skrevet med kaligrafi på japansk til minne om menigheten og vi koste oss med karriris med salat til lunsj.

Er så rart å tenke på at noe e året her i Japan ferdig. Tiden har gått så altfor fort!! og når eg ser tilbake på alt eg har fått oppleve så forstår eg ikke at eg har fått tid til alt. Tror endå ikke at det har gått helt opp for meg at om 2-3 uker må eg si hade til dette fantastiske landet og alle de fantastiske menneskene som er her og som har blitt en så stor del av hverdagen min her i Japan. Alle vennene mine som eg har blitt så gla i, og alle i menigheten som har tatt så utrolig godt vare på meg og som har vært med på å gjøre dette året til et drømme år! Er utrolig gla for at eg fortsatt har Friday Cafe igjen og at koret skal møte en siste gang og gå på karaoke sammen. Føler meg liksom ikke helt klart til å å si hade og dra helt endå. Selv om eg gleder meg til å treffe alle i Norge og!

Siste MM og farvell

Aldri før har vi vært så mange misjonærer samlet på et misjonærmøte, mens eg har vært her i Japan. I tillegg til oss vanlige 13, var to tidliggere misjonærfamilier på besøk også, så vi ble nesten doblet i anntall (noe som var ganske kjekt :D ). Siden det var min siste gang på MM, fikk vi pizza og salat til lunsj og det var kjøpt inn masse frukt og nøtter, så eg var helt i himmelen. Hehe... Lise, kusinen min, var og med siden hun var på besøk hos meg den uken. Eg viste film, som en kompis (Henriksen) hjalp meg med å lage, om året mitt her i Japan og et lite utdrag av alt eg har opplevd. Ingebjørg holdt tale til meg og eg fikk en bok om japansk kultur og festivaler av alle sammen. Digger den boken :P Masse farger og bilder... hehe..

Passer på

Japanere e så omtenksome. Etter en liten kjedelig hendelse i vinter, har elevene mine i Nakai hvert litt bekymret for meg. Enslig jente alene synes de ikke e det beste, så ene hadde funnet en voldsalarm hun ikke hadde bruk for, og mente at det var best eg fikk den. En liten hvit dings like stor som pekefingeren med 3 ulike funksjoner og en knapp, så viss den gikk av kom alle i en mils omkrets til å høre ulene. Vi testen den en gang, og kan ærlig si at eg hadde aldri todd en sånn liten dingseboms kunne lage så mye og så høy lyd. Værre enn husalarmen heme.

Men føler meg ihvertfall ganske trygg, så no kan alle busemennene der ute bare passe seg :p

Have you ever made anything?

Why did you make it?

Did it have a purpose?



Who made you?

Why were you made?

Do you have a purpose?


John 9:1-3

Okinawa igjen :D

Okinawa e et av mine favoritt steder her i Japan. Ikke nødvendigvis på grunn av det fine landskapet, for der eg har vært har det ikke vært noe særlig annet enn midt i byen, men pga den fantastikse verdnen under vann! Med helt klart vann og masse dyreliv, e det som en drøm å dykke der. Sist gang eg dykket var det meldt sol og varme, men vi fikk bare regn hele tiden (tidlig regnseson gikk det rykter om). Denne gangen var det meldt regn og skyer, og vi fikk strålende vær med stor sol :D Greide faktisk å bli solbrent i løpet av 20 min. Og no e eg bare brum :D Til og med mer brun enn noen av engelsk elevene mine :p

Var meningen å skulle ha 6 dykk denne gangen siden hadde flere dager med dykking enn sist, men selfølgelig skulle eg greie å bli sjøsyk for første gang på mange mange mange år. Typisk. Var ganske høy sjø det første stedet vi dro ut til, men selve turen gikk bra. Det var først når båten var ankret og lå og vippet at eg kjente det. Så rett før eg skulle til å hoppe uti, måtte eg bare velte alt av meg og slenge meg halveis over rekka på båten. Det skulle vise seg at dette ikke bare hjaldt meg. Dette var et strøm dykk, som vil si at vi i båten måtte dra og plukke de andre opp forskjellige steder når de kom opp til overflaten etter endt dykk. Etter hvert som vi hjalp de opp i båten, lå den ene etter den andre i halvsvime på golvet og vi måtte hjelpe de med alt utsyret fra a til å. Etterhvert som de fikk lempet av seg utstyret, så du den ene etter den andre slenge seg halveis over rekka og ble hengende der en stund før de var i stand til noe annet. (Det som var det rare var at de som var mest båtvant, var de som hang over rekka).

Resten av dykkene samme dag og dagen etter gikk heldigvis strålende. :D Fikk se store havskilpadder på alle dykkene (endelig.. hehe. en meter store. Svømte rett ved siden av de), fikk se hai igjen og piggrokke, cherleader crab (pga kloen var puffet opp slik at det så ut som cheerleader dusk). Fikk se fisker i alle slags farger og fasonger og korallrev (både mykt og hardt). Vi dykket i små "huler" som egentlig var mer hull gjennom kjempe steiner og passasjer mellom "klipper", og så blå hummer gjemt over hodene på oss når vi svømmte gjennom. Føler eg har sett mer enn ka eg greier å beskrive. (mye av det eg har sett som eg ikke engang vet navnet på. hehe...)

Eg fikk desverre ikke tatt bilder, men Naoko-san lovet å brenne ut cd til meg, så då kommer masse bilder. Må foresten nevne at vi feiret dykk nr. 200 til ene kompisen i gjengen vår, og Minmin-san sin bursdag under vann. Bare sånn for å gjøre det litt ekstra spesielt :D

Må foresten nevne at kan anbefale det dykkerselskapet vi dykket hos, Slow Life. Når eg dykket i Austaralia følte eg at eg at alt var veldig sånn "bam bam bam" og ingen personlighet. Man var liksom en fremmed.

Slow Life spurte meg ka eg ville se og eg fikk oppfyllt alle mine ønsker. Siden de andre eg dykket med ville for det meste ta bilder, siden de hadde sett det meste før, så fikk eg en egen guide (uten ekstra kostnader) som viste meg alt :D I tillegg noe av det eg liker med de e at de husket meg fra forrige gang, de husket hvordan eg dykker.

De inviterer også alle som har dykket med de ut på middag senere på kvelden og de tegner kart over stedene som man har dykket på. Føler service e så mye bedre der, enn blandt de store selskapene.

Foresten... nevte eg at eg fikk se alt eg ønsket og mer til???

Hvis du skal til Okinawa så anbefaler eg å dra å dykke med Slow Life.

Send de en maileller fax på engelsk, med når og hvilke hotell, så henter de og kjører tilbake igjen.

http://www.slowlife-ms.com/

Ｅ－ｍａｉｌ：info@slowlife-ms.com

Ｔｅｌ＆Ｆａｘ ：098-897-3273

Familie og besøk

Fikk endelig treffe Jp, JT og den amerikanske vertsfamilien min igjen. Det e over et halvt år sidensit eg traff de, og det var ganske godt å kunne føle seg heme igjen. (så skal det sies at eg føler meg heme når eg e med folk som e gla i meg og som eg e gla!) Sist eg traff de var i begravelsen til Debbie, så var gla for at det var en litt gladere situasjon denne gangen. :D

Var og en tur innom gamleskolen min (CVCA) for å hilse på lærerene og hente JP ut av skolen for en dag. Det som e så arti e at alle husker meg forsatt, endå det er 4 år siden eg gikk der. E vel kanskje fordi eg alltid stikker innom når eg e på de kanter, snakker vanligvis i Mr. Shilling sine timer og, og forteller om Norge eller der eg befinner meg for tiden, og viser masse bilder. Denne gangen var vi heldig å komme åp besøk på rette dagen. Hvert år lager Miss Runyoun (tror det skrives sånn) kake til de norske eleve, sånn for å vise en ekstra oppmerskomhet rundt 17.mai, og denne gangen var intet unntak. Siden 17.mai var på en lørdag, ble kaken servert på mandagen etter. Halve sjokolade og halve bløtkake. må si at eg likte sjokolade delen best :D Var kjekt med litt ekstra feiring før vi fortsatte dagen med å besøke en venninne av meg. Negler ble fikset til brylluppet og litt jente sladder blir det alltid. Ganske greit at JT kunne henge med brødrene hennes, så slapp han å høre på :p En super dag!

17. Mai

No har eg feiret 17. mai i Europa, Amerika og i år ble det både i Aisa og Amerika på samme dag. Jepp... 17. mai ble feiret på Osaka flyplass, på flyet til USA, og ettersom eg reiser tilbake i tid, ble den også feiret i Ohio med min bror og JT.

Hadde desverre ingen flagg og vifte med, men det var vel kanskje like greit siden det ikke akkurat var så veldig god plass på flyet. Og hadde vel kanskje litt mye baggasje med meg og. Satt ved siden av et koselig litt eldre kinesisk par som ikke kunne noe annet enn kinesisk. (hadde vært arti å feste skjult kamera til de og se kordan det kom til å gå i statene, men det e vel kanskje litt slemt gjort. :p) Denne kinesiske damen var ihvertfall ganske ivrig etter å kommunisere, til tross for mangel på språk, så det ble til at med gjevne mellomrom tok hun opp godsaker fra vesken og tilbød med et stort smil. Forundrer meg egentlig at den vesken kunne romme så mye. Det virket som at den eldri ble tom. Sånn magisk veske... Du sjønner vesken var ikke så stor, men snacksen og tingene som kom ut av den tok garantert sin plass. Men det gjorde ihvertfall sitt til at min tur ble ganske interessant og gikk fortere enn eg hadde forventet. Kun 11,5 timer i luften :D Neste stopp var 2 og en halv time i passkontroll, hvor eg fikk beskjed om at eg må skaffe meg nytt pass, men at det skulle gå for denne gang, siden eg skulle i bryllup. (Den siden i passet mitt med bilde og sånt holder nemlig på å falle ut, og henger så vidt igjen i ene hjørne). Men men etter et nytt flyskifte, og venting på JT, gikk endelig turen i leiebil ut til JP for å dra å spise på restaurant og ferie det lille som var igjen av 17. mai. Kan ærlig si at når gikk å la meg den kvelden hadde eg opplevd 17.mai i 2 døgn. (Jepp... det går ann, så lenge man drar tilbake i tid. Nærmere sagt 13 timer tilbake i tid :P)