Teknologi!

Etter å ha laget stor middag på et typisk japansk kjøkken må jeg si at jeg er noe forundret. Japan er jo et land vi alle forbinder med ny og bra teknologi og masse elektronikk. Dette er noe jeg nå kan avvise. På kjøkkene var det en gasskomfyr med en gass stekeovn, kjøleskap og micro.


Ikke engang ordentlig varmt vann er mulig å få til oppvasken. Vannet blir varmet opp av gass og holder ca 40 grader på max temp. (skal ta bilde av et typisk japansk kjøkken så dere får se.)





Mens toalettene her er av to typer. Enten er det et hull i gulvet eller så er det et "normalt" luksus toalett. Med luksus mener jeg at det er varme i doringen så man fryser aldri på baken når man setter seg ned. Pluss at det er flere andre funksjoner. F.eks vannspyling etter at du har gjordt ditt fornødene. Og da kan man velge mellom spyling forann eller bak alt etter som hva man har gjort. Så kanman velge å få luft tørking i stede for å måtte bruke toalettpapir. Så har man da på enkelte toalett knapper man kan trykke på for å få lyden av rennene vann eller fugler som kvitrer.
Dette er bilde av et toalett hvor noen funksjoner vises.

Så nå er bare spørsmålet: hvor lang tid går det i norge før vi kan sette oss på et varmt toalett sete når det er minus 20 grader ute...........

Hege

Julaften!

Pga reisen til Tokyo har det tatt litt tid å oppdatere her.... Men nå er vi tilbake i Osaka og leilighetn til Mie. kom hjem her og da så vi ut som noen pakkesler. Vi utnyttet shoppingmulighetene og kom hjem med masse rart.

Julaften var en noe spesiell dag. Vi hadde pakket opp alle gavene lille julaften for da var vi alene. Mie hadde fått nøklene til leiligheten til Ruth Terese ogIvan, de bor over kirken. Så mens de var i Tokyo innvaderte vi leiligheten deres og begynte å fikse i stand til julemiddag og kos. Jeg startet med middagen som bestod av Pinnekjøtt, raspeballer, kålrabistappe og poteter pluss surkål. Oppgaver ble deligert ut og Kimonoene ble iherdig prøvd. Kimono er Japans nasjonaldrakt slik som vi har bunad. Og Mie, Linn og Melanie har gått til anskaffelse av en drakt hver men ingen kunnskap om hvordan den skal sitte. Så de hadde fikset seg bruksanvisninger og avtale med en dame de kunne gå til får kontroll sjekk. Etter mye rot fant jeg etterhvert ut hvordan sløyfen på denne drakten skulle knytes. Og det ble stormende jubel i stua nå kunne det bli jul.

Når Ruth Terese og Ivan kom hjem var middag og bordet klart og vi satte oss ned får å spiste. Vi var 12 stykk til bords og 3.5kg pinnekjøtt med alt av tilbehør ble borte.

Så bar det ned i Kirken får lysmesse. Vi var nesten like mange norske der som japanske så vi norske sang deilig er jorden på norsk. Da ble det endelig litt julestemning. Var rart at det skulle være 15 grader og sol på julaften og også det at jeg lagde maten. Er vant til å få den servert jeg.......

Etter lysmessen var det klart får film tid og da ble tre nøtter til askepott valget. Må jo ha noe tradisjon også. Alle hadde vi med noe norsk godis eller julekaker. Så dagen ble fullkommen og alle gikk fornøyde til sengs.

Hege

Ｔｏｋｙｏ！

Ｅｒ　ｎａａ　ｉ　Ｔｏｋｙｏ，　ｏｇ　ｍｅｄ　ｊａｐａｎｓｋ　ｔａｓｔａｔｕｒ　ｂｌｉｒ　ｄｅｔ　ｎｏｋ　ｉｋｋｅ　ｍｙｅ　ｏｐｐｄａｔｅｒｉｎｇ　ａｖ　ｂｌｏｇｇ　ｆｏｒ　ｖｉ　ｋｏｎｍｍｅｒ　ｔｉｌｂａｋｅ　ｔｉｌ　Ｏｓａｋａ　ｏｇ　Ｍｉｅ　ｓｉｔｔ　ｉｎｔｅｒｎａｓｊｏｎａｌｅ　ｔａｓｔａｔｕｒ。Ｍｅｎ　ｄａ　ｓｋａｌ　ｄｅｒｅ　ｆａａ　ｈｏｅｒｅ　ｏｍ　ｊｕｌｅｆｅｉｒｉｎｇ　ｏｇ　ｔｕｒｅｎ　ｔｉｌ　Ｔｏｋｙｏ．

Ｔｕｓｅｎ　ｔａｋｋ　ｆｏｒ　ａｌｌｅ　ｋｏｍｍｅｎｔａｒｅｒ　ｄｅｔ　ｓｅｔｔｅｒ　ｖｉ　ａｌｌｅ　ｐｒｉｓ　ｐａａ．

Ｈｅｇｅ

Komentar?

Har du lyst til å skrive en komentar til innleggene som blir lagt ut hadde det vært utrolig morro!
Bare trykk på kommentar og skriv ned det du har på hjertet.
Hege

17 millioner mennesker i en by!

I Osaka er det ca 17 millioner innbyggere og det fasinerte meg mye i dag at selv på lille julaften skubbet jeg kun borti en mann. Vi går alle som sild i tønner men det er "kjøreregler" overalt på hva du gjør og hvor du skal befinne deg så da dulter man sjeldent eller aldri borti folk. I rulletrappen er det slik at velger man å stå rolig skal man stå på høre side i trappa så de som vil gå kan gjøre det på venstre side. På fortauet går man på venstre side slik at de du møter går til høyre får deg. Vi sykler også på venstre side. Dette gjelder så og si overalt hvor du ferdes.

Toalettene her er også et kapittel for seg selv. Det er alle mulig standarer. Fra de vi er vant med i Norge, til hull i gulvet-til de lukseriøse med varme i setet og valg mellom toalettpapir-vannspruting og lufttørking. Eller om vi sier som i kideregg reklamen du får tre ønsker oppfylt på en gang.... Og på disse toalettene er det et rikt utvalg av knapper på enkelte av de. Så du kan sitte på do og trykke på knapper og få fuglekvitring eller lyden av at det blir spylt ned i toalettet f.eks.

Så var det håndvsakene da. De er slike kneskål drepere. Som alle vet er jo japanesere lavere en oss fra europa og innredningene er da deretter. Og jeg som da alltid greier å slå kneerne borti noe har fått en erfaring på dette.

Jan Tore kom fort inni høfligheten til japaneserene. Og tror nok han begynner å få kink i nakken etter all bukkingen han foretar seg. Flink er han men ja- det er noe rart og se på...... Er da ikke vant til dette hjemme i Norge.

Hege

By tur

I dag har vi vært i sentrum av Osaka. Der var det et virrvarr av biler, mennesker, sykler og togstasjoner. Vi hadde avtalt og møte Linn Hikari, Melanie og Kristoffer utenfor et sinnsykt kjøpesenter som ca anslått er 100 m ganger 75 m og over seks etasjer. Hvor fire av de etasjene inneholder bare elektronikk. Men før vi gikk inn der valgt vi å gå til et vannvittig bygg ikke langt unna. Når vi gikk dit så jeg nok en gang de store kultur forskjellene. For det første er kledselen fra jentene mellom ca 15 og 30 år utrolig "spennende" og ser ut som en lett blanding av fransk-italiensk og amerikansk mote...... Og det trenger ikke alltid se like bra ut. F.eks utrolig ettersittende taits som når ned til knærne en vannvittig stor college genser eller vinter jakke og støvletter med høye heler. Virkelig høye heler! Og utover ettermiddagen ble de skakkere og skakkere når de gikk. Dette pga tydelige smerter i benene etter skoene. Skal også nevnes at de fleste Japanesere her er julbente og det gjør jo da synet ikke mindre interesangt i hvertfall.

Så var det mennene da. De er veldig feminine. Enkelte ganger må man virkelig se nøye får å finne ut om det er en mann eller kvinne som står forann deg.

Så kom vi endelig frem til dette Umeda Sky Tower. Og etter å ha tatt heis til 40 etg og flere rulletrapper var vi 170m over bakken. Og hadde vi en utrolig utsikt. Vi kunne gå rundt i en sirkel her og se utover byen. Og da forstod vi hvordan de greier å ha 17mill mennesker i en by. Får her er alt tett i tett i tett. Eneste stedene det ikke er hus er der det er vann eller veinett. Til og med parkeringsplassene er bygd i høyden. Og bilene blir heist opp og ned etterhvert som eieren kommer for å hente sin bil. Så bar det til denne elektronikk butikken får å få kjøpt kamera. Og det greide vi til gangs. Selvom det var relativt vanskelig med bare japansk skrift og så å si ingen engelsk kunnskap blandt de som jobbet der. Men med Mie, Linn og Melanie som kunne noen ord på japansk-masse kropsspråk og en del engelsk, fant til slutt Jan Tore, Kristoffer og jeg oss kameraer. Og vi kunne alle gå blide og fornøyde ut.

Vi fikk også spist mat på en utrolig bra resturang. Vi ble som de eneste gjestene hennvist til et helt eget rom får seks personer og vi begynte fort å fantasere om hvorfor. Kanskje det var fordi vi var utlendinger, kanskje pga plassen, kanskje pga all latteren vår eller rett og slett fordi det var slike stoler man forbinder men kongestoler (de kongen bruker) og de syntes vi var verdige dem. Vi likte difinitivt best den siste teorien. Og når maten kom ble alle dører lukket.

Her sitter vi da altså helt får oss selv.

Lovet i går at jeg skulle sette inn bildet av Jan Tore som julenisse. Vil i den forbindelse fortelle Jt's versjon av den opplevelsen. Han fikk på seg nissedrakt og snek seg rundt kirken får så å komme inn når barnene ropte på nissen. Han ga gaver til alle og i det han skulle gå ut av døra ser han alle barna følge med på hva han gjorde. Derfor turte han ikke gå inn porten som fører til bak kirken. I stede løp han rundt et halvt kvartal før han huket seg ned mellom to biler og dro av seg nisse drakten. Ei lita jente som da passerte han fikk vel alle drømmer knust når hun så at nissen kunne ta av seg drakta. Stakkar jente. JT fortsatt videre og kom så til porten ved kirken fra en annen retning. Han oppdaget fort at porten var låst. Og porten er vel ca 2m høy....... Jt kastet kostymet og resten av gavene over før han tittet seg rundt og fant ut at ingen så han- da hoppet han over også.

Hege

Julenisse!

Vil bare begynne med å fortelle om flyplassen i går jeg.

Etter landing gikk alt veldig fort. Vi fikk med oss et par skjemaer vi hadde fylt ut og gikk mot bagasjebåndene. Men før vi fikk komme dit mått vi igjennom en vannvittig sikkerhetssjekk. Først mått vi levere fra oss et skjema om hvor vi skulle bo, hvem vi var, hva vi jobbet med osv osv før vi måtte avgi fingeravtrykk, kopi av pass og et nytt bilde som ble tatt på flyplassen. Det stod vakter overalt. Men alikevell følte man seg ikke overvåket. Alle nikket og smilte og pratet vennlig til oss. Ikke at vi forstod så mye av hva de sa. Ëtter denne sjekken bar det videre får å plukke opp bagasje. Så var det igjennom neste sjekk- her måtte vi levere fra oss skjemat som vi hadde mått fylle ut med hva vi hadde brakt inn i landet og nok en gang vise pass. Når denne var klarert var det strak bane ut til Mie. Og dere vil ikke tro det! Hele denne prossessen var unnagjort på 20 min!!!!!!!!! Vi brukte lenger tid på Gardermoen får å få dra en det vi gjorde her på Kansai. Helt utrolig. Får dere som ikke vet landet vi på Kansai flyplass. Den er bygd opp ute i sjøen. Utrolig spennende å lande der, og å se vann på begge sider av vingene.


SÅ OVER TIL DAGEN I DAG!
Det regner i dag, litt trist men også spennende. Får etter en litt sen frokost dro vi til kirken, og fremkomst middelet var trå sykkel. Og da møtte vi mye morro underveis. Får største delen av befolkningen her sykkler. Og mødrene har både to og tre barn på sykkelen i tillegg til handleposene og paraplyer. Skulle vært hjemme i Norge det på de utrolig flotte veiene vi har der..... Og utifra det jeg har sett av veinett og hva Mie har fortalt halverer vi nok tiden til og fra steder i nærområdet ved å sykkle. Det er vannvittig mye enveiskjørte gater og lyskryss.

I dag var det juletrefest får barnene tilknyttet kirken. Det var en kjempe opplevelse. De sang flere julesanger på Japansk og hadde leker og gøy. Og Jan Tore ble kledd ut som nisse og kom og delte ut gaver. Han fikk lynkurs i Japansk og lærte seg og si hversegod. Men det å si hei glemte han på veien. Så det var en stum nisse som kom inn døren før Mie hilste han hei på japansk. Da husket han og han fikk rodd alt i havn. I Norge når nissen kommer så løper jo gjerne barnene bort og hopper nesten opp i nissens fang. Men her var de veldig oppdratt (kanskje også noe skremt) og gikk pent bort til nissen en og en og alle takket får gaven. Det ble tatt flere bilder og de vil bli lagt ut senere. Virkelig vært en titt. Jan tore er ganske så kjekk i nissedrakt...... he he

Etter at vi var ferdige i kirken syklet vi til en resturant å spiste biff. Vi fikk mye mat,drikke og dessert og alle var fornøyd og det hele kostet rundt 350 norske kroner. Så det var et virkelig bra sted Mie tok oss med. På denne resturanten ble jeg nok en gang sittende å se på folk. Og legger merke til at det er utrolig mange japanesere som har briller. Kanskje bare en innbilning men dette må undersøkes. Og nok en gang fikk vi se høffligheten til de som bor her. Gikk fra bordet for å hente mere drikke og møtte på to Japanesere underveis. Begge smilte og bukket lett i det vi passerte hverandre. Er rimelig spesielt i forhold til hva vi er vant til.

Kvelden i kveld har vi brukt til avslapning og kortspilling. Mie har lært to nye kortspill i dag og har blitt helt hektet, så husarbeidet får vente til i morgen.

Hege