Teknologi!

Etter å ha laget stor middag på et typisk japansk kjøkken må jeg si at jeg er noe forundret. Japan er jo et land vi alle forbinder med ny og bra teknologi og masse elektronikk. Dette er noe jeg nå kan avvise. På kjøkkene var det en gasskomfyr med en gass stekeovn, kjøleskap og micro.


Ikke engang ordentlig varmt vann er mulig å få til oppvasken. Vannet blir varmet opp av gass og holder ca 40 grader på max temp. (skal ta bilde av et typisk japansk kjøkken så dere får se.)





Mens toalettene her er av to typer. Enten er det et hull i gulvet eller så er det et "normalt" luksus toalett. Med luksus mener jeg at det er varme i doringen så man fryser aldri på baken når man setter seg ned. Pluss at det er flere andre funksjoner. F.eks vannspyling etter at du har gjordt ditt fornødene. Og da kan man velge mellom spyling forann eller bak alt etter som hva man har gjort. Så kanman velge å få luft tørking i stede for å måtte bruke toalettpapir. Så har man da på enkelte toalett knapper man kan trykke på for å få lyden av rennene vann eller fugler som kvitrer.
Dette er bilde av et toalett hvor noen funksjoner vises.

Så nå er bare spørsmålet: hvor lang tid går det i norge før vi kan sette oss på et varmt toalett sete når det er minus 20 grader ute...........

Hege

Julaften!

Pga reisen til Tokyo har det tatt litt tid å oppdatere her.... Men nå er vi tilbake i Osaka og leilighetn til Mie. kom hjem her og da så vi ut som noen pakkesler. Vi utnyttet shoppingmulighetene og kom hjem med masse rart.

Julaften var en noe spesiell dag. Vi hadde pakket opp alle gavene lille julaften for da var vi alene. Mie hadde fått nøklene til leiligheten til Ruth Terese ogIvan, de bor over kirken. Så mens de var i Tokyo innvaderte vi leiligheten deres og begynte å fikse i stand til julemiddag og kos. Jeg startet med middagen som bestod av Pinnekjøtt, raspeballer, kålrabistappe og poteter pluss surkål. Oppgaver ble deligert ut og Kimonoene ble iherdig prøvd. Kimono er Japans nasjonaldrakt slik som vi har bunad. Og Mie, Linn og Melanie har gått til anskaffelse av en drakt hver men ingen kunnskap om hvordan den skal sitte. Så de hadde fikset seg bruksanvisninger og avtale med en dame de kunne gå til får kontroll sjekk. Etter mye rot fant jeg etterhvert ut hvordan sløyfen på denne drakten skulle knytes. Og det ble stormende jubel i stua nå kunne det bli jul.

Når Ruth Terese og Ivan kom hjem var middag og bordet klart og vi satte oss ned får å spiste. Vi var 12 stykk til bords og 3.5kg pinnekjøtt med alt av tilbehør ble borte.

Så bar det ned i Kirken får lysmesse. Vi var nesten like mange norske der som japanske så vi norske sang deilig er jorden på norsk. Da ble det endelig litt julestemning. Var rart at det skulle være 15 grader og sol på julaften og også det at jeg lagde maten. Er vant til å få den servert jeg.......

Etter lysmessen var det klart får film tid og da ble tre nøtter til askepott valget. Må jo ha noe tradisjon også. Alle hadde vi med noe norsk godis eller julekaker. Så dagen ble fullkommen og alle gikk fornøyde til sengs.

Hege

Ｔｏｋｙｏ！

Ｅｒ　ｎａａ　ｉ　Ｔｏｋｙｏ，　ｏｇ　ｍｅｄ　ｊａｐａｎｓｋ　ｔａｓｔａｔｕｒ　ｂｌｉｒ　ｄｅｔ　ｎｏｋ　ｉｋｋｅ　ｍｙｅ　ｏｐｐｄａｔｅｒｉｎｇ　ａｖ　ｂｌｏｇｇ　ｆｏｒ　ｖｉ　ｋｏｎｍｍｅｒ　ｔｉｌｂａｋｅ　ｔｉｌ　Ｏｓａｋａ　ｏｇ　Ｍｉｅ　ｓｉｔｔ　ｉｎｔｅｒｎａｓｊｏｎａｌｅ　ｔａｓｔａｔｕｒ。Ｍｅｎ　ｄａ　ｓｋａｌ　ｄｅｒｅ　ｆａａ　ｈｏｅｒｅ　ｏｍ　ｊｕｌｅｆｅｉｒｉｎｇ　ｏｇ　ｔｕｒｅｎ　ｔｉｌ　Ｔｏｋｙｏ．

Ｔｕｓｅｎ　ｔａｋｋ　ｆｏｒ　ａｌｌｅ　ｋｏｍｍｅｎｔａｒｅｒ　ｄｅｔ　ｓｅｔｔｅｒ　ｖｉ　ａｌｌｅ　ｐｒｉｓ　ｐａａ．

Ｈｅｇｅ

Komentar?

Har du lyst til å skrive en komentar til innleggene som blir lagt ut hadde det vært utrolig morro!
Bare trykk på kommentar og skriv ned det du har på hjertet.
Hege

17 millioner mennesker i en by!

I Osaka er det ca 17 millioner innbyggere og det fasinerte meg mye i dag at selv på lille julaften skubbet jeg kun borti en mann. Vi går alle som sild i tønner men det er "kjøreregler" overalt på hva du gjør og hvor du skal befinne deg så da dulter man sjeldent eller aldri borti folk. I rulletrappen er det slik at velger man å stå rolig skal man stå på høre side i trappa så de som vil gå kan gjøre det på venstre side. På fortauet går man på venstre side slik at de du møter går til høyre får deg. Vi sykler også på venstre side. Dette gjelder så og si overalt hvor du ferdes.

Toalettene her er også et kapittel for seg selv. Det er alle mulig standarer. Fra de vi er vant med i Norge, til hull i gulvet-til de lukseriøse med varme i setet og valg mellom toalettpapir-vannspruting og lufttørking. Eller om vi sier som i kideregg reklamen du får tre ønsker oppfylt på en gang.... Og på disse toalettene er det et rikt utvalg av knapper på enkelte av de. Så du kan sitte på do og trykke på knapper og få fuglekvitring eller lyden av at det blir spylt ned i toalettet f.eks.

Så var det håndvsakene da. De er slike kneskål drepere. Som alle vet er jo japanesere lavere en oss fra europa og innredningene er da deretter. Og jeg som da alltid greier å slå kneerne borti noe har fått en erfaring på dette.

Jan Tore kom fort inni høfligheten til japaneserene. Og tror nok han begynner å få kink i nakken etter all bukkingen han foretar seg. Flink er han men ja- det er noe rart og se på...... Er da ikke vant til dette hjemme i Norge.

Hege

By tur

I dag har vi vært i sentrum av Osaka. Der var det et virrvarr av biler, mennesker, sykler og togstasjoner. Vi hadde avtalt og møte Linn Hikari, Melanie og Kristoffer utenfor et sinnsykt kjøpesenter som ca anslått er 100 m ganger 75 m og over seks etasjer. Hvor fire av de etasjene inneholder bare elektronikk. Men før vi gikk inn der valgt vi å gå til et vannvittig bygg ikke langt unna. Når vi gikk dit så jeg nok en gang de store kultur forskjellene. For det første er kledselen fra jentene mellom ca 15 og 30 år utrolig "spennende" og ser ut som en lett blanding av fransk-italiensk og amerikansk mote...... Og det trenger ikke alltid se like bra ut. F.eks utrolig ettersittende taits som når ned til knærne en vannvittig stor college genser eller vinter jakke og støvletter med høye heler. Virkelig høye heler! Og utover ettermiddagen ble de skakkere og skakkere når de gikk. Dette pga tydelige smerter i benene etter skoene. Skal også nevnes at de fleste Japanesere her er julbente og det gjør jo da synet ikke mindre interesangt i hvertfall.

Så var det mennene da. De er veldig feminine. Enkelte ganger må man virkelig se nøye får å finne ut om det er en mann eller kvinne som står forann deg.

Så kom vi endelig frem til dette Umeda Sky Tower. Og etter å ha tatt heis til 40 etg og flere rulletrapper var vi 170m over bakken. Og hadde vi en utrolig utsikt. Vi kunne gå rundt i en sirkel her og se utover byen. Og da forstod vi hvordan de greier å ha 17mill mennesker i en by. Får her er alt tett i tett i tett. Eneste stedene det ikke er hus er der det er vann eller veinett. Til og med parkeringsplassene er bygd i høyden. Og bilene blir heist opp og ned etterhvert som eieren kommer for å hente sin bil. Så bar det til denne elektronikk butikken får å få kjøpt kamera. Og det greide vi til gangs. Selvom det var relativt vanskelig med bare japansk skrift og så å si ingen engelsk kunnskap blandt de som jobbet der. Men med Mie, Linn og Melanie som kunne noen ord på japansk-masse kropsspråk og en del engelsk, fant til slutt Jan Tore, Kristoffer og jeg oss kameraer. Og vi kunne alle gå blide og fornøyde ut.

Vi fikk også spist mat på en utrolig bra resturang. Vi ble som de eneste gjestene hennvist til et helt eget rom får seks personer og vi begynte fort å fantasere om hvorfor. Kanskje det var fordi vi var utlendinger, kanskje pga plassen, kanskje pga all latteren vår eller rett og slett fordi det var slike stoler man forbinder men kongestoler (de kongen bruker) og de syntes vi var verdige dem. Vi likte difinitivt best den siste teorien. Og når maten kom ble alle dører lukket.

Her sitter vi da altså helt får oss selv.

Lovet i går at jeg skulle sette inn bildet av Jan Tore som julenisse. Vil i den forbindelse fortelle Jt's versjon av den opplevelsen. Han fikk på seg nissedrakt og snek seg rundt kirken får så å komme inn når barnene ropte på nissen. Han ga gaver til alle og i det han skulle gå ut av døra ser han alle barna følge med på hva han gjorde. Derfor turte han ikke gå inn porten som fører til bak kirken. I stede løp han rundt et halvt kvartal før han huket seg ned mellom to biler og dro av seg nisse drakten. Ei lita jente som da passerte han fikk vel alle drømmer knust når hun så at nissen kunne ta av seg drakta. Stakkar jente. JT fortsatt videre og kom så til porten ved kirken fra en annen retning. Han oppdaget fort at porten var låst. Og porten er vel ca 2m høy....... Jt kastet kostymet og resten av gavene over før han tittet seg rundt og fant ut at ingen så han- da hoppet han over også.

Hege

Julenisse!

Vil bare begynne med å fortelle om flyplassen i går jeg.

Etter landing gikk alt veldig fort. Vi fikk med oss et par skjemaer vi hadde fylt ut og gikk mot bagasjebåndene. Men før vi fikk komme dit mått vi igjennom en vannvittig sikkerhetssjekk. Først mått vi levere fra oss et skjema om hvor vi skulle bo, hvem vi var, hva vi jobbet med osv osv før vi måtte avgi fingeravtrykk, kopi av pass og et nytt bilde som ble tatt på flyplassen. Det stod vakter overalt. Men alikevell følte man seg ikke overvåket. Alle nikket og smilte og pratet vennlig til oss. Ikke at vi forstod så mye av hva de sa. Ëtter denne sjekken bar det videre får å plukke opp bagasje. Så var det igjennom neste sjekk- her måtte vi levere fra oss skjemat som vi hadde mått fylle ut med hva vi hadde brakt inn i landet og nok en gang vise pass. Når denne var klarert var det strak bane ut til Mie. Og dere vil ikke tro det! Hele denne prossessen var unnagjort på 20 min!!!!!!!!! Vi brukte lenger tid på Gardermoen får å få dra en det vi gjorde her på Kansai. Helt utrolig. Får dere som ikke vet landet vi på Kansai flyplass. Den er bygd opp ute i sjøen. Utrolig spennende å lande der, og å se vann på begge sider av vingene.


SÅ OVER TIL DAGEN I DAG!
Det regner i dag, litt trist men også spennende. Får etter en litt sen frokost dro vi til kirken, og fremkomst middelet var trå sykkel. Og da møtte vi mye morro underveis. Får største delen av befolkningen her sykkler. Og mødrene har både to og tre barn på sykkelen i tillegg til handleposene og paraplyer. Skulle vært hjemme i Norge det på de utrolig flotte veiene vi har der..... Og utifra det jeg har sett av veinett og hva Mie har fortalt halverer vi nok tiden til og fra steder i nærområdet ved å sykkle. Det er vannvittig mye enveiskjørte gater og lyskryss.

I dag var det juletrefest får barnene tilknyttet kirken. Det var en kjempe opplevelse. De sang flere julesanger på Japansk og hadde leker og gøy. Og Jan Tore ble kledd ut som nisse og kom og delte ut gaver. Han fikk lynkurs i Japansk og lærte seg og si hversegod. Men det å si hei glemte han på veien. Så det var en stum nisse som kom inn døren før Mie hilste han hei på japansk. Da husket han og han fikk rodd alt i havn. I Norge når nissen kommer så løper jo gjerne barnene bort og hopper nesten opp i nissens fang. Men her var de veldig oppdratt (kanskje også noe skremt) og gikk pent bort til nissen en og en og alle takket får gaven. Det ble tatt flere bilder og de vil bli lagt ut senere. Virkelig vært en titt. Jan tore er ganske så kjekk i nissedrakt...... he he

Etter at vi var ferdige i kirken syklet vi til en resturant å spiste biff. Vi fikk mye mat,drikke og dessert og alle var fornøyd og det hele kostet rundt 350 norske kroner. Så det var et virkelig bra sted Mie tok oss med. På denne resturanten ble jeg nok en gang sittende å se på folk. Og legger merke til at det er utrolig mange japanesere som har briller. Kanskje bare en innbilning men dette må undersøkes. Og nok en gang fikk vi se høffligheten til de som bor her. Gikk fra bordet for å hente mere drikke og møtte på to Japanesere underveis. Begge smilte og bukket lett i det vi passerte hverandre. Er rimelig spesielt i forhold til hva vi er vant til.

Kvelden i kveld har vi brukt til avslapning og kortspilling. Mie har lært to nye kortspill i dag og har blitt helt hektet, så husarbeidet får vente til i morgen.

Hege

Endelig fremme!

Ja, ja så skulle jeg også blogge! Har nok ikke gjort det for ofte så dere får ta det for det det er. (og ikke minst lukke øya for alle skrivefeil.... he he)

Nå har vi vært i Japan i et og et halvt døgn. Kom frem i går kl 06.00 norsk tid- etter et døgn med reise! Mie kom og møtte oss på flyplassen og hun hadde tydelige sommerfugler i magen. Godt å se noen som ble så glad for å få besøk. Og etter masse klemming og kyssing pluss spørsmål om hvordan det hadde gått med pinnekjøttet bar det i vei til tog stasjonen. Får de som ikke vet så har det store spørsmålet nemlig omhandlet pinnekjøttet. Det er ikke lov å medbringe ferskmat til Japan. Så etter fire lag vakumpakking før det havnet i to nye poser, en eske får så å få julegaveinnpakning tok vi sjansen på å ta det med pinnekjøttet. Og ja-det gikk!

Inne på toget fikk vi virkelig se den utrolig høfflige væremåten til Japannesere. Da konduktøren kom inn i togvognen bukket de og når de gikk ut snudde de seg rundt- bukket- får så å snu seg og gå inn i neste vogn for å starte med å bukke der også.
Vi kom frem til stasjonen der vi skulle gå av etter et tog bytte og ca 30 min reise. Da hade vi ca 15min gange før vi var i Mie sin leilighet.

Siden vi hadde sovet en del på flyet og kl nå var ca 14.00 i Japan ble det bestemt fort at vi ikke skulle slappe av noe, men heller legge oss til normal tid den kvelden.

Så vi ble med Mie på Friday cafè i kirken. Dette er en kveld Mie holder annenhver fredag hvor alle kan komme til sosialt sammvær. Det kom fire stykk i tillegg til Mie, JT og meg. De var veldig trivlige og to av de hadde engelsk undervisning og snakket derfor en god del engelsk. Japaneserene lærer nemlig å skrive engelsk men ikke uttale på skolen så derfor er det veldig mange av de som er vankselig å forstå.

JT fikk introdusksjon i Shougi denne kvelden og lærte det vistnok alt for fort i følge de om har spilt det i flere år. Han vant nemlig tredje runde og da ville ingen spille med han mer. Får oss som ikke har en fotografisk hukommelse så hadde det nok tatt dager å i det hele tatt lære seg de forskjellige brikkene. Spillet er noe likt sjakk og da kan vel alle de som kjenner Jan Tore forstå hvorfor dette falt lett får han.

Hege

Flere sider av samme sak

Endeli har min kjære og Hege kommet på besøk, med pinnekjøtt, gave ogmasse mer. en ganske arti historie (kommer i morgen).

Men vi tenkte at det kunne være arti å få flere sider av samme happening og at folk der heme ska kunne være enda bedre oppdatert, så disse 2 ukene kommer både meg, Jan Tore og Hege til å legge ut innlegg og bilder. Kem som har skrevet ka, ser dere ut i fra underskriften på innleggene...

Masse store juleklemmer

Ikke lenge igjen!

No e det ikke lenge igjen til advent e over. Til julen e her. Til teamet fra "Gå Ut Senteret" kommer for å feire med oss. Til min kjære og Hege lander med flyet på Kansai airport. Til pinnekjøttet skal lages og spises. Til vi ska til Tokyo. I det hele tatt, til alt som skal oppleves hver dag. Dette komemr til å bli en fantastisk jul!!!

Kino

Var å så filmen " Maria" på kino med Rut Terese og Iwatsuki-san og Keiko-san. Den e bare på kino i 2 uker her, siden det omhandler julebudskapet. Den har visst vært vist i Norge og, noen år tilbake, men fikk dårlige kritikker. Eg likte den eg. Satt helt trollbundet og levde meg inn etter beste evne (noe de som kjenner meg kan bekrefte at eg får til ganske bra). Etter filmen fortalte Iwatsuki-san at hon kjente igjen fortellingen. Hun hadde lest om den i manga Bibelen som hun fikk låne av Tezukayama kirke. Egentli var det sønnen hennes som lånte den pga noen lekser han hadde. Han visste ikke kor i den vanlige Bibelen han skulle begynne å lese og synes at mye av det som sto der var tungt å forstå, så han fikk låne manga Bibelen (Bibelen i tegneserie utgave). Iwatsuki-san synes den så interesant ut, så hun begynte like godt å lese hun og. Og no stiller hun masse spørsmål og e nysjerrig på kristendommen på en helt annen måte enn hun har vært tidliggere. Det er underlig hvordan Gud får ting til å skje. Han utretter store ting. Så oppfordre alle som leser dette til å be om at Gud må vise seg for Iwatsuki-san og sønnen hennes!

Jentekveld

Fredag var eg og noen fra koret på jentekveld hos Rut Terese. Der hadde de laget masse god pizza til oss og leid jentefilmer. De japanske var så imponert over at de fikk servert hemelaget pizza, for her i Japan e det vanlig å kun bestille fra restauranter), så de spiste og spiste. Det var en kjempe avslappet stund, med mye prat og kos. Filmen (pride and prejudice) var kjempe romantisk og vi satt alle trollbundet i hver sin stol med teppe. Det e godt med sånne kvelder inni mellom, hvor man kan dele stundene med andre,

Yakisoba Party

No e eg ferdi med all engelsk undervisningen før jul. I timen min i Nankai kikre hadde vi yakisoba (kjempe god nudlerett!) party etter timen. Ble på en måte en super juleavsluttning. Vi var 7 stykker og det ble laget kjempe masse mat. Vi brukte sånn kjempe stor stekepanne til å lage maten på, så strømmen i kirken gikk 2 ganger og vi måtte skru av alt elektriske greier for at stekeplaten skulle få nok strøm. Vi tente lys og, siden alt taklys måtte være av. Det ble en ganske koseli stemning!

Det ble foreslått at vi skulle ha yakisoba party igjen rett over nyttår, som en forsinket feiring... Takker ikke nei til det! Har det så kjempe kjekt i lag med de som er i denne engelsk gruppen!

Mitt hjerte alltid vanker.

Vet det ikke e jul helt endå, bare advent, men e utroli gla i denne sangen.

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu fødte rom
Der samles mine tanker som i sin hovedsum
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt
Jeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt

Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn
Og full av lengsel sukke, kom Jesus dog her inn
Det er ei fremmed bolig, du har jo selv den kjøpt
Så skal jeg blive trolig, her i mitt hjerte svøpt

Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø
For deg, for deg alene jeg leve vil og dø
Kom la min sjel deg finne sin rette gledesstund
At du ble født her inne i hjertets dype grunn

Tekst: Hans Adolph Brorson

Litt hjelp...

Det e egentli ganske greit å ha japanske venner når man står fast med japansk leksene. En liten telefon og plutselig så forstår eg så mye mer. Leksene e ikke akkurat like enkle lengre som de var i begynnelsen for 3 månder siden. No e det spørsmål eg må svare på og alt e på hiragana og katakana. Ikke at det e det vanskeligste, for går greit å tyde, men så ska man forstå nok til å kunne svare. Då var det den lille telefonsamtalen, til en kjent stemme man tørr og spørr om hjelp fra, som ordner alt. Eg forstår plutselig så mye mer og selvom svaret ikke blir gitt, bare en hjelp til forståelse, e det blitt enklere å kunne prøve å svare når eg har en ide om ka det går i.

Osaka Motor Show

Osaka Motor Show e en kjempe stor bil og motorsykkel utstilling som holdes her i Osaka annen hvert år. Alle de store bilmerkene var der, og de som drev med sykler utstilte de og. Det stiltes ut fremtidens biler, biler malt med sjokolade og luktet like godt (!) fancy biler, familiebiler, biler for folk med funksjonshemninger, og biler i det hele tatt for alle og enhver. De hadde desverre ikke min drømme bil der (egentlig ikke noe rart for e bare meg som liker den typen bil allikevel), men de hadde noen som sto høyt på listen min forde. Det eneste sjiipe med hele opplegge var alle panser-damene. Ikke var de fine og flate var de totalt, og de ødelag bilene. Når man går på et motorshow e det ikke for å se på damen, men på biler!! Så ble irritert til tider. Ene gangen flyttet ikke damen seg fra bilen i det hele tatt. Det var en ganske stilig bil og ville ha bilde. Så eg gikk bort, spurte fint på engelsk om hun kunne flytte seg, og viftet hun høflig vekk med hånden. Endel fikk litt sjokk over det, men som sagt det var bilen og ikke henne eg ville ha bilde av (og hun hang på den bilen konstant!). Fikk vite av Hisako at mange av mennene i Japan går der like mye for damene som for bilene, så e vel kanskje en grunn til at de e der.

Meg og Hisako kom der tidlig på morgenen og var der hele dagen. Vi prøvde alt som kunne prøves (og det var mye). Vi tok over 100 bilder og hadde det kjempe arti. Endel ganger når Hisako skulle ta bilder av meg med mitt kamera begynte masse andre menn og ta bilde og. Ble litt flau for eg e jo ikke akkurat vant til sånt. Visste ikke om eg skulle fortsette å posere eller om eg skulle gå vekk. Så eg gikk! 2 menn prøvde å sjekke oss opp ene gangen. De trodde eg var endel av showet. For eg var visst eneste "hvite" kvinne de hadde sett der, og så var eg visst penere enn de andre panser-damene og, i følge de (Sier litt om panser-damene). (Til sammen hele dagen så vi 6 "hvite" og alle menn, så....) Jaja... Kanskje det ska bli min neste karriere. Panser-dame på motorshowet om 2 år. Syns eg ser det for meg. (Foresten... Det skjedde ofte når vi tok bilder sammen og. )

Har en annen episode om bilder og som skjedde på showet. De hadde satt opp en sånn stand med massasje stoler som eg prøvde ut. Det var utroli godt med massasje. Eg lukket øyenene og slappet 100% av. Ene ganagen når eg åpnet de forsikti sto det 2 stykker og tok bilde. Eg latet som ingenting og fokuserte på å slappe av. (Hjelpes meg! Har aldri blitt tatt så mye bilder av fra fremmede før!) De som hadde standen synes eg var så go reklame at eg fikk sitte der ekstra lenge og prøve ut masse forskjellige mssasje typer. Ikke at eg klager altså, for eg trengte den massasjen. I tillegg kom eg i kontakt med et gammelt ektepar og de endete visst opp med å kjøpe en sånn stol, så all reklame e go reklame. Når eg gikk fra standen sto de alle å vinket. Og eg og Hisako fikk hver vår lille suvenir med oss.

Det skjedde så mange sånne episoder gjennom hele tiden vi var der, så føltes ut som vi var sånne små kjendiser. ;p Vi får se, kanskje dukker vi opp i et eller annet blad, etter eller annet sted i verden. :p

Det fine med denne utstillingen var at det var flere steder det var satt opp stand som viste farene ved alkohol og kjøring, og andre viktige ting en måtte være obs på.

(Foresten... Eg fikk meg japansk "sertifikat" på showet :p Noen suvenirer må man jo ha uansett alder. :p )

Denne bilen er malt med sjokolade og luktet utroli godt!

Bare sånn for å si det, så var de færreste bilene på showet sølv og hvit, bare det at det var disse bildene som ble finest.

To av de bilene som står høyt på min liste!

Det var som sagt motorsykler med på utstillingen og. Dette e bare en liten brøkdel av alt de viste frem!

Go' Jul fra Japan

Telefon hjem, himmelsk musikk og den beste følelsen!

Ringte til mamma i dag. Hun sto på Åsane senter og ventet på at julesangen skulle begynne. Det var Cantus Sororum som skulle synge denne gangen, og eg fikk høre via tlf. Dette koret var eg med i før eg dro til Japan, og eg kjenner alle der. Før første gang fikk eg skikkelig hjemlengsel. Sangen hørtes himmelsk ut og kjente det var vondt å sitte her, men samtidig gjorde det godt. Det var det lille eg trengte, det lille faste innslaget som eg e vant med fra hver jul oppgjennom årene, det lille som som gjorde at eg fikk helt og fullt julestemmning. Fikk snakket med endel fra koret og. Det e merkelig å sitte her akkurat no å tenke på at eg e på andre siden av verden.

Julen 2003 opplevde eg noe lignende. Ringte hjem da også. Vennene mine (fra koret) hadde samling på et sted som heter Liseth. Ble satt over til mobilen og fikk snakket med alle sammen då og. I tillegg sang de velsignelsen (av Oslo Gospelkor) til meg. Føler eg e verdens heldigste person som har så fantastiske venner hjemme i Norge, og e så heldi å få oppleve så mye selvom eg sitter som sagt på andre siden av jorden.

Julegran fra Drøbak

Siden 2002 har Osaka mottatt juletre fra nissebyen Drøbak. Et kjempe tre plassert rett foran Osaka City Hall. Ambassadøren for den norske ambassade hadde tatt turen fra Tokyo, og den gamle ordføreren av Drøbak var der og talte (med sin noe dårlig og humoristisk østlandsk engelsk). I tillegg var ordføreren for Osaka der og. Masse folk hadde samlet seg på gaten før å se. Det sies at i løpet av desember er det ca 900 000 personer som har vært å sett julegranen (med tanke på kor stor Osaka e, så e det bare en liten brøkdel i forhold til anntall folk). Foran julegranen hadde de nisseskiltet oppe. Dette skiltet er maken til det som man kan se når man kjører inn til Drøbak. "Se opp for kryssende Nisse!"

Når lysene skulle tennes fikk de 5 som hadde talt hvite hansker og stilt foran et bord med 5 knapper på. Der skulle de, etter å ha telt ned på norsk fra 3 til 0, trykke på hver sin knapp samtidig, og lysene ble tent. Det var kjempe fint å stå og se på.

De hadde masse mer program etterpå. En japansk dame spillte på hardingfele og mye mer, men eg måtte desverre løpe fordi eg skulle ha kor.

Osaka akvarie

Osaka akvarium e et av verdens største og har en av verdens største basseng for fisker. Der har eg no vært 2 ganger allerede, og det e like fasinerende hver gang. De har alle salgs fiske og dyr fra havet. Vi så blant annet Nemo og vennene hannes, haier, edderkoppkrabber, pingviner og seler, mange forskjellige maneter og masse masse mer. De hadde og en avdeling som viste jordens utvikling over mange tusen år tilbake og kordan dyr hadde forflyttet seg fra et sted til et annet.

I tillegg hadde julepynten kommt opp og julemusikk i høytalerene. Til og med bassengene som manetene svømte i var julepyntet. Det var litt mørkt å ta bilde for ingen blitz var lov. Det gulet lyset på bilde e en av manetene. det var 3 maneter i dette bassenget. De 2 andre ligger rett nedenfor kanten og man kan ikke se. De hadde masse andre vinduer meg mange andre maneter i og.

Haha...!

Å gå inn i en elektronikk butikk her i Japan e noe for seg selv. Støyen fyller alle etasjer, det sitter personer på toppen av stiger og roper ut tilbud som finnes i butikken, (mest irriterende eg har hørt) og kundebehandlerene går rundt med støvkost i baklommen i tilfelle de skulle oppdage noe. Minner om et stort elektronisk sirkus. Mangler bare litt popkorn og inngangsbillett...